Bitestyrkekvotient

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Bitestyrke kvotient»)
Sort piranha (Serrasalmus rhombeus) har trolig det kraftigste bittet (kilo for kilo) blant alle nålevende dyr. Hele 320 N.

Bitestyrkekvotient, ofte forkortet BFQ (av eng. bite force quotient), er en vektmessig utlignet (kilo for kilo) måte å måle bitestyrken (BS/BFca/BFcarn) til dyr på.[1][2]

Bitestyrkekvotienten er interessant i vitenskapelig sammenheng, som når man trenger å sammenligne evolusjonære trekk som har, eller kan ha, sammenheng med den økologiske utviklingen hos enkelte arter eller grupper med dyr, på tvers av dyras fysiologi. Dyr med en BFQ på omkring 100 kan hevdes å ha en gjennomsnittlig bitestyrke i forhold til kroppsstørrelsen.[3]

Størst bitestyrke[rediger | rediger kilde]

Blant våre nålevende skapninger har trolig sort piranha (Serrasalmus rhombeus) størst bitestyrke av alle dyr, om man sammenligner kilo for kilo. Hele 320 N, selv om denne 2–3 kg tunge tropiske fisken sjelden blir over 35–40 cm lang.[4] Under miocen levde det imidlertid en megapiranha (Megapiranha paranensis) som trolig slo alt og alle hva bitestyrke angår. Forskere har estimert at bitestyrken var omkring 1 240–4 749 N.[4]

Begrepsforklaringer[rediger | rediger kilde]

Tabellen nedenfor er basert på to ulike vitenskapelige studier av bitestyrkekvotienten hos dyr, publisert i henholdsvis 2005[2] og 2007[3].

Begrepsforklaringer:

  • BFQ = bitestyrkekvotient (2005)
  • BFQca = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2007)
  • BFQcarn = bitestyrke målt på rovtann (2007)
  • BS = bitestyrke (2005)
  • BFca = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2007)
  • BFcarn = bitestyrke målt på rovtann (2007)
  • BM = kroppsmasse/vekt (2007)
  • BoM = kroppsmasse/vekt (2005)
  • CBS = bitestyrke målt på hjørne-/hoggtann (2005)
  • (N) = Newton (måleenhet)

Eksempler[rediger | rediger kilde]

I tabellen nedenfor er alle målinger justert til nærmeste hele tall. Artene som er inkludert består av et mindre utvalg med rovpattedyr og rovpungdyr. Sistnevnte gruppe var imidlertid bare representert i den første undersøkelsen, som dessuten avviker fra resultatene i 2007-studien.

Art Navn Familie BFQ[2] CBS(N)[2] BFQca[3] BFca(N)[3] BFQcarn(N)[3] BFcarn(N)[3] BM (kg)[3]
Acinonyx jubatus Gepard Felidae 119 472 73 339 72 509 47
Ailuropoda melanoleuca Panda Ursidae 0 0 151 1299 142 1816 118
Ailurus fulgens Rødpanda Ailuridae 0 0 154 168 144 245 5
Alopex lagopus Fjellrev Canidae 97 178 80 82 86 138 5
Canis latrans Prærieulv Canidae 88 275 99 173 107 290 11
Canis lupus Ulv/gråulv Canidae 136 593 127 494 132 774 36
Canis lupus dingo Dingo Canidae 125 313 0 0 0 0 0
Canis lupus familiaris(i) Tamhund Canidae 0 0 114 352 117 550 25
Canis lupus hallstromi Ny-guinea syngehund Canidae 100 235 0 0 0 0 0
Crocuta crocuta Flekkhyene Hyaenidae 117 773 100 566 115 986 63
Cuon alpinus Asiatisk villhund Canidae 0 0 132 262 131 398 13
Dasyurus maculatus Kjempepungmår Dasyuridae 179 153 0 0 0 0 0
Felis catus Tamkatt Felidae 58 56 0 0 0 0 5
Felis silvestris Villkatt Felidae 0 0 96 98 95 153 5
Genetta genetta Småflekket genett Viverridae 48 73 113 82 117 132 3
Gulo gulo Jerv Mustelidae 0 0 105 224 106 349 15
Hyaena hyaena Stripehyene Hyaenidae 0 0 129 508 149 889 36
Lycaon pictus Afrikansk villhund Canidae 142 428 131 375 128 557 22
Lynx lynx Gaupe Felidae 0 0 85 202 85 310 17
Martes martes Mår Mustelidae 0 0 125 73 127 117 2
Meles meles Grevling Mustelidae 109 244 100 207 89 282 14
Mustela nivalis Snømus Mustelidae 0 0 164 12 153 18 0,1
Mustela putorius Ilder Mustelidae 0 0 149 60 137 88 1
Neofelis nebulosa Treleopard Felidae 137 595 122 334 131 544 21
Panthera leo Løve Felidae 112 1768 124 1315 128 2024 162
Panthera onca Jaguar Felidae 137 1014 119 887 122 1361 96
Panthera pardus Leopard Felidae 94 467 120 621 123 964 55
Panthera tigris Tiger Felidae 127 1525 130 1472 129 2165 178
Parahyaena brunnea Brunhyene Hyaenidae 113 545 136 560 165 1030 39
Proteles cristata Jordulv Hyaenidae 77 151 61 122 0 0 13
Puma concolor Puma Felidae 108 472 119 497 122 773 40
Puma yagouaroundi Jaguarundi Felidae 75 127 80 88 76 130 5
Sarcophilus harrisii Tasmansk djevel Dasyuridae 181 418 0 0 0 0 0
Speothos venaticus Bushhund Canidae 0 0 126 150 126 234 6
Urocyon cinereoargenteus Grårev Canidae 80 114 84 86 84 134 5
Ursus americanus Svartbjørn Ursidae 64 541 77 744 70 1004 140
Ursus arctos Brunbjørn Ursidae 78 751 99 1410 90 1895 251
Ursus maritimus Isbjørn Ursidae 0 0 92 1647 89 2350 355
Ursus thibetanus Kragebjørn Ursidae 44 312 96 858 85 1136 126
Vulpes vulpes Rødrev Canidae 92 164 100 144 108 239 8
  • (i) Tamhund (Canis lupus familiaris) utgjør i undersøkelsen to grønlandshunder og tre dingoer. Sistnevnte blir av mange nå regnet som en egen underart (Canis lupus dingo), sammen med ny-guinea syngehund (nevnt som Canis lupus hallstromi i tabellen).

Andre tabellreferanser.[5]

Formler benyttet[rediger | rediger kilde]

Formel for beregning av BFQ (2005): BFQ = [CBS / 10^(0.6014 x Log10 BoM + 1.7137)] x 100, r² = 0.85.[2]
Formel for beregning av BFQ/på hoggtann (2007): BFQca = [BFca/10/(0,663±0,028xlog(BM)+1,561±0,027)] x 100[3]
Formel for beregning av BFQ/på rovtann (2007): BFQcarn = [BFcarn/10/(0,650±0,028xlog(BM)+1,762±0,028)] x 100[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The science and engineering of cutting: the mechanics and processes of separating and puncturing biomaterials, metals and non-metals, Antony Atkins, Butterworth-Heinemann, 2009, p. 311, 413pp, ISBN 978-0-7506-8531-3
  2. ^ a b c d e Stephen Wroe, Colin McHenry and Jeffrey Thomason. (2005-03-22). Bite club: comparative bite force in big biting mammals and the prediction of predatory behaviour in fossil taxa. Proc. R. Soc. B (2005) 272, 619–625. Besøkt 2013-09-10
  3. ^ a b c d e f g h i Per Christiansen; Stephen Wroe (2007). Bite Forces and Evolutionary Adaptations to Feeding Ecology in Carnivores. Ecology 88 (2): 347–358.
  4. ^ a b Justin R. Grubich, Steve Huskey, Stephanie Crofts, Guillermo Orti & Jorge Porto. (2012-12-20). Mega-Bites: Extreme jaw forces of living and extinct piranhas (Serrasalmidae). Scientific Reports 2, Article number: 1009. doi:10.1038/srep01009.
  5. ^ Fish That Fake Orgasms: And Other Zoological Curiosities, Matt Walker, Macmillan, 2007, pp. 98-9, ISBN 978-0-312-37116-6
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bitestyrkekvotient&oldid=24015264»