Birger Ekeberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Birger Ekeberg
Birger Ekeberg 1931.jpg
Født10. august 1880
Uppsala
Død30. november 1968 (88 år)
Gravlagt Uppsala gamle kirkegård
Utdannet ved Uppsala universitet
Beskjeftigelse Politiker, dommer
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Svenska Akademien, Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Utmerkelse Serafimerordenen

Lars Birger Ekeberg (født 10. august 1880 i Uppsala, død 30. november 1968 i Stockholm) var en svensk jurist, justisminister og riksmarskalk.

Ekeberg avla juridisk kandidateksamen ved Uppsala universitet i 1902, ble dosent 1904 og doctor juris i 1907. Han var deretter professor i rettsvitenskap ved Stockholms högskola 1907–1925.

Ekeberg var justisminister i regjeringene De Geer d.y. og von Sydow 1920–1921 og i regjeringen Trygger 1923–1924. Han ble justisråd i 1925, leder av lagberedningen i 1927 og var president i Svea hovrätt 1931–1946.[1]

Ekeberg ble valgt inn i Svenska Akademien 1. november 1945 på stol nummer 1 etter Birger Wedberg og inntrådte 20. desember samme år.[1]

Han overtok som riksmarskalk etter Axel Vennersten i 1946, en posisjon han innehadde frem til 1959. Ekeberg var medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag fra 1937 til 1955. Han ble utnevt av Sveriges regjering til leder for Handelshögskolan i Stockholms direksjon 1940–1957.

Birger Ekeberg giftet seg i 1911 med Brita Swartz, datter av Carl Swartz. Han er gravlagt på Uppsala gamla kyrkogård.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Svenske utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Utenlandske utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]