Sveriges riksmarskalk
Sveriges riksmarskalk er den høyeste embedsmannen ved Det kongelige hoff i Sverige. Riksmarskalken utnevnes av den svenske monarken. Riksmarskalken er ansvarlig for hoffets virksomhet for Riksdagen og regjeringen. Riksmarskalken tituleres eksellense.
Ved høytidelige anledninger bærer riksmarskalken hoffuniform og en lang stav med kongelig krone. Staven støtes i gulvet ved Riksdagens høytidelige åpning for å signalisere at monarkens trontale skulle begynne.
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Riksmarskalken leder Riksmarskalksembedet, som omfatter en ekspedisjonssjef og et kanselli som håndterer juridiske og konstitusjonelle spørsmål. I Riksmarskalksembedet inngår også hoffets personalavdeling, økonomiavdeling samt presse- og informasjonsavdeling. Under riksmarskalken sorterer dessuten Läkarstaten og Kleresistaten, samt hoffauditøren og overhoffmesterinnen.
Nære medarbeidere til riksmarskalken er første hoffmarskalk, som leder Hoffmarskalksembedet og har ansvar for forberedelser og gjennomføring av kongefamiliens offentlige program, audienser og reiser samt statsbesøk.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Ordet marskalks opprinnelige betydning er stallmester og har forekommet i Sverige siden middelalderen i sin sammendragne form, marsk. Riksmarskalksembedet ble opprettet i Sverige i 1607 da riksråd Göran Claesson Stiernsköld ble utnevnt av Karl IX. I 1634 ble det bestemt at riksmarskalken skal være en riksråd, tilhøre de lavere riksembedene og være sjef for hoffet. I 1680 ble tittelen endret til överstemarskalk hvoretter den i 1722 ble endret tilbake til riksmarskalk. Frem til 1844 var riksmarskalken formann i borgrätten. Riksmarskalken ble fra begynnelsen rekruttert fra høyadelige slekter og den første på posten som ikke tilhørte adelen var Axel Vennersten (1936–1946).