BioShock 2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
BioShock 2
Utvikler2K Marin
Utgiver2K Games
Distributør
KomponistGarry Schyman
SpillmotorUnreal Engine 2.5, Havok Physics
PlattformXbox 360
PlayStation 3
Microsoft Windows[4]
macOS
Utgivelse9. februar 2010
SjangerFørstepersonsskytespill
ModusEnspiller,[5] flerspiller
AldersgrensePEGI 18
Nettstedwww.bioshock2game.com
Del av serien BioShock
BioShock Infinite

BioShock 2 er et førstepersonsskytespill. Det ble gitt ut til Windows, PlayStation 3 og Xbox 360 9. februar 2010 og er oppfølgeren til BioShock fra 2007.[6] Feral Interactive ga ut en OS X-versjon 30. mars 2012.[7] Spillet ble hovedsakelig utviklet av 2K Marin, men også med hjelp av 2K Australia, Arkane Studios, Digital Extremes og 2K Boston.[8] Garry Schyman, som også komponerte musikken til Bioshock, stod for musikken.[9]

Spillet er lagt til den fiktive dystopiske undervannsbyen Rapture, åtte år etter handlingen i Bioshock. Spilleren tar på seg rollen som Subject Delta, som er en Big Daddy, et plasmidforbedret menneske som er kirurisk sammenbundet i en stor dykkerdrakt. Man tar for seg å slåss gjennom nivåer med splicers, den psykotiske befolkningen i byen, ved hjelp av diverse våpen, genetiske modifikasjoner og evner.[10] Spillet har også en handlingsdrevet flerspillermodus kalt Fall of Rapture, som er satt til borgerkrigen i Rapture i 1959, altså før handlingen i det første spillet i serien.[11][12]

Spillet fikk gode omtaler da det kom ut, med ros rettet mot handlingen, kunststil, figurene og spillopplevelsen. Det ble derimot kritisert for en treg oppstart og for å være for likt det første spillet.[13][14][10] Spillet solgte mer enn tre millioner eksemplarer, men dette var ikke like mye som Take-Two Interactive, 2K Games' morselskap, forventet.[15]

En utvidelsespakke til spillet, BioShock 2: Minerva's Den, kom ut i august 2010.[16] En nyversjon av spillet kom ut til Windows, PlayStation 4 og Xbox One og Nintendo Switch som en del av BioShock: The Collection.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Steam[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Humble Store[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «All PS Now games A-Z», undertittel Browse the full list of games available to play with your PS Now membership, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, arkiveringsdato 3. juli 2021, besøkt 5. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Redump.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Steam, 1.0.0.79, 12. september 2003, Steam-ID 8850, Wikidata Q337535, https://store.steampowered.com 
  6. ^ Onyett, Charles (9. februar 2010). «BioShock 2 Review». IGN (engelsk). Besøkt 5. august 2023. 
  7. ^ «BioShock 2 Arrives On the Mac App Store». MacRumors (engelsk). 30. mars 2012. Besøkt 5. august 2023. 
  8. ^ «BioShock 2 given another helping hand in Arkane Studios». Engadget (engelsk). Besøkt 5. august 2023. 
  9. ^ «Behind The Score: BioShock 2». Game Informer (engelsk). Besøkt 5. august 2023. 
  10. ^ a b published, Andy Kelly (29. desember 2016). «Revisiting the underrated BioShock 2 and finding that time has been kinder to it than the reviews were». gamesradar (engelsk). Besøkt 5. august 2023. 
  11. ^ «The man who made BioShock 2». The Globe and Mail (engelsk). 29. januar 2010. Besøkt 5. august 2023. 
  12. ^ «2K tells us why BioShock 2's multiplayer exists». Destructoid (engelsk). 6. februar 2010. Besøkt 5. august 2023. 
  13. ^ «Bioshock 2 Review - In The Return Trip, Rapture Loses Some Luster». Game Informer (engelsk). Besøkt 5. august 2023. 
  14. ^ «BioShock 2». Eurogamer.net (engelsk). 8. februar 2010. Besøkt 5. august 2023. 
  15. ^ «Take-Two: Bioshock 2 "Profitable" But "Not Hugely Successful"». PC Invasion (engelsk). 28. juni 2010. Besøkt 5. august 2023. 
  16. ^ «BioShock 2: Minerva's Den». IGN (engelsk). Besøkt 5. august 2023. 
  17. ^ Frushtick, Russ (10. juni 2020). «How does BioShock: The Collection run on Nintendo Switch?». Polygon (engelsk). Besøkt 5. august 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reblin-Renshaw, Lyz (2020). Ludonarrative synchronicity in the 'BioShock' trilogy. Cham: Palgrave macmillan. ISBN 978-3-030-63868-9. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]