Bergen radio
Bergen radio (kallesignal LGN) var en av Norges første kystradiostasjoner, og den første stasjonen i landet beregnet for radiokontakt med den norske handelsflåten via telefoni og telegrafi i mellombølgebåndet (MF).
Historie[rediger | rediger kilde]
Fra starten lå både radiosenderen og mottakerdelen på Rundemanen, ett av Bergens syv fjell, utenfor rekkevidde av fiendtlige panserskipskanoner, og i en høyde (556 m.o.h.)som ga signalene lengre rekkevidde. På det meste hadde stasjonen 25 fast bosatte. Frem til 1960 var det skolebarn som daglig gikk grusveien til Fløibanen for å kjøre ned til Christi Krybbe skole.[1]
I mai 1911 bevilget Stortinget kr 80.000 til opprettelsen av Bergen radio som offisielt åpnet 1. september 1912. Den 1,8 km lange Rundemansveien ble bygd 1911-12 som del av anlegget, og utgiftene delt likt mellom Bergen kommune og Televerket. Budsjettet ble kraftig overskredet, noe som vakte store protester fra lokalbefolkningen.[2]
Bergen radio stod også for kringskastingstjeneste i 1923, da en tale holdt i Oslo ble overført på telefon til Stavanger og derfra til Rundemanen. I 1925 ble det bygd en mottakerstasjon på Radioneset ved Sælenvannet i Fyllingsdalen, forbundet med Bergen radio over relélinjer, men nedlagt i 1940. I 1927 ble tjenesten utvidet til å omfatte telegramekspedisjon i kortbølgeområdet (HF). Initiativet til dette ble tatt av de ansatte, som selv konstruerte egen kortbølgesender og antenneutstyr. Den 11. februar 1927 ekspederte Bergen radio som en av de første stasjoner i verden, det første telegram på HF. Dette kom fra hvalfangerskipet «Sir James Clark Ross», som befant seg i Rosshavet ca. 7.000 kvartmil borte. Til da hadde bare langbølgesendinger fungert over slike avstander. I 1940 hadde Bergen radio seks kortbølgesendere, to langbølgesendere og en telefonisender, mens Radioneset disponerte ti mottakere. Tyskerne beholdt Bergen radio helt til 19. juni 1945.[3]
Befaring i 1952[rediger | rediger kilde]
Telegrafstyret i Oslo sendte Bergen kommune en redegjørelse datert 9. april 9.4.1952: «Bergen radio er en av våre eldste kystradiostasjoner...I 1930-årene måtte en se seg om etter et annet mottakersted for kortbølgesamband i stedet for anlegget i Fyllingen...Ved gjenoppbyggingen i 1945 var anlegget i Fyllingen og delvis senderen på Rundemanen rasert. Bergensområdet bød på meget dårlige naturlige betingelser for kortbølgeanlegg av denne art, og vanskelige antenneforhold på Rundemanen.» Fleslandsområdet ble innkjøpt, men våren 1951 ble det bestemt at dette skulle reserveres som flyplass for Bergen. «Telegrafverket har nedlagt ca kr 400.000 i anlegget. I januar 1952 ble det foretatt en 5 dagers befaring av Bergensområdet for å finne en høvelig plass for en mottakerstasjon. En av hovedvanskelighetene i Bergen er det kuperte terreng og avskjæring av fjell...I likhet med Sverige må vi bygge ut et førsteklasses anlegg.»[4]
Bergens handelskammer, generalmajor Roscher Nielsen og formannskapet i Bergen sendte en protest til telegrafdirektøren da det ble kjent at telegrafstyret planla å flytte Bergen radio, ut fra en påstand om at det ikke fantes noe ideelt sted for en radiostasjon rundt Bergen når Fleslandsprosjektet falt bort. Med en senderstasjon på Rundemanen og en mottaker i Nordre Hellen var Bergen radio landets eneste stasjon for kortbølgeforbindelse med skip på alle hav, en posisjon blant verdens kortbølgestasjoner som svarer til vår handelsflåtes betydning på verdenshavene. Dersom den flyttes, vil man måtte kreve en egen kortbølgestasjon for fisket på Grønland og Island. «Det er av største betydning for vår bys næringsliv å beholde radioen, hertil kommer de beredskapsmessige hensyn. Aprildagene 1940 har lært oss hva en radiostasjon betyr.» Det ble sagt at Göteborg radio ekspederte flere kortbølge-telefonsamtaler enn Bergen radio til stasjoner i Norge, men Bergen radio hadde ikke like godt utstyr.[5]
Nedleggelse og fredning[rediger | rediger kilde]
Bergen radio ble nedlagt 18. mars 2004 og er i dag fjernstyrt fra Rogaland radio. I 2007 ble Bergen radio senderstasjon fredet ved forskrift. Fredningen omfatter senderbygningens og maskinhusets eksteriør, interiør og maskinutstyr i bygningene, samt mastefundamenter, bardunfester og grunnmurer etter tidligere bygninger.
Formålet med fredningen skal være å sikre bevaring av et kulturminne knyttet til telekommunikasjonens historie i Norge.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Bergen radio», Bergen byleksikon
- ^ «Rergen radio og Rundemansveien», Kulturminnegrunnlag for Mulelvvassdraget (s. 45)
- ^ «Bergen radio», Bergen byleksikon
- ^ Mappe 1115/1952, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ Mappe 789/1952, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ Forskrift om fredning av Bergen radio senderstasjon, Rundemanen, gnr. 168 bnr. 3, Bergen kommune, Vestland
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Bergen radio». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Bergen Byleksikon på nett, om Bergen radio
- Utdrag av Bergen radios historie, skrevet av Steinar Jensen til 90-års jubileet, ansatt ved Bergen radio 1970-80
- Bergen radio senderstasjon fredet hos Riksantikvaren