Bergen kringkaster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°26′56,728″N 5°12′59,206″Ø

Bergen kringkaster på Erdal, Askøy
Telefunkensenderen fra 1935 er verdens eneste komplette sender av denne typen
Kontrollpulten sørget for at senderens ulike deler ble startet i riktig rekkefølge, slik at utstyret ikke ble ødelagt
Stasjonens hovedtavle er levert av AEG
Hovedtavlens strømmålerne er formgitt av Peter Behrens
Roterende omformere som laget glødespenning
I sokkeletasjen blir høyspenningen filtrert og levert til modulator og utgangstrinn

Bergen kringkaster ligger på Frudalsmyrene, Grensedalen, Erdal i Askøy kommune og var Norsk rikskringkastings AM-sendestasjon for Bergen. Kringkasteren er et godt bevart senderanlegg fra 1930-tallet som dokumenterer den tekniske utviklingen innen telekommunikasjon, både i norsk og internasjonal sammenheng.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

A/S Bergen Kringkastingselskap ble etablert 13. desember 1925 med studio i Musikkakademiet. I påvente av at den nye Telegrafbygningen i Bergen skulle bli ferdig det kommende året, ble byens første kringkastingssender, en 500 W sender utlånt fra Standard Electric, montert på Bergen Sjømannsskole i Haugeveien 28Nordnes i 1925. Det første året var det i snitt rundt 3 timer sendetid hver dag. Da kringkasteren ble flyttet til Telegrafbygningen fikk den tildelt kallesignalet «LKB».

Etablering[rediger | rediger kilde]

Etter at NRK ble etablert i 1933, ble Bergen kringkaster opprettet som egen stasjon. Antennen på taket på Telegrafbygningen hadde en begrenset rekkevidde og i september 1935 ble det bestemt at en ny kringkaster skulle etableres på Frudalsmyren på Askøy. Senderbygningen ble oppført i 1936-37 og en sender med 20 kW effekt fra Telefunken ble satt i drift i november 1937. Stasjonen ble kalt «Bergen I».

Anlegget hadde en T-formet antenne som var spent 195 meter mellom to master som var 150 meter høye. Jordnettet til antennen består av rundt 100 nedgravde kobbertråder lagt som radielle stråler ut fra senderbygningen.

Det ble ikke tildelt en egen langbølgefrekvens for Bergen og senderen måtte derfor settes i synkrondrift på 260 kHz, samme som Oslo og Vigra kringkastere. For å lage lokalsendinger ble det derfor også satt i drift en mindre 1 kW sender fra Marconi Company i 1937 som sendte på langbølgefrekvensen 355 kHz i flybåndet. Marconisenderen fikk kallesignalet «LLE» og stasjonen ble kalt «Bergen II». Den sendte fra en "sloper" antenne koblet til hovedanlegget og rakk opprinnelig over mye av Vestlandet.

Senderbygningen[rediger | rediger kilde]

1 kW-senderen fra Marconi fikk kallesignalet «LLE»
Marconi's Wireless Telegraph Co Ltd

Senderbygningen på 24 x 12 meter fungerer som et stort senderkabinett for Telefunkensenderen. Bygningen har to etasjer i ca. halve bygget og en i resten.

Høyspenning kom inn i jordkabel og var på 3 fase 7500 volt. Transformatoren ligger i byggets sørvestre rom og her ble spenningen transformert ned til 230 Volt og levert til senderens hovedtavle.

I mellometasjen (maskinrommet) er hovedtavle, motorer, generatorer, roterende omformer og høyspenningslikeretter. Her blir 3 fase 230 volt omformet ved hjelp av en motor som driver 2 generatorer på samme aksel. Glødespenning 20 volt, 500 ampere og gitterspenning 220 volt. Det var dobbelt sett av motor og generatorer. Dersom det ble feil på et sett, kunne man raskt bytte om til reserve. En roterende omformer (bare en av den) med utgangspenning på 230 volt +- 80 volt blir opptransformert i en egen transformator til 12 000 volt, 5 ampere. Spenningen ble likerettet i oksydkatode dioder.

I sokkeletasjen blir høyspenningen filtrert og levert til modulator og utgangstrinn. Her er også kjølevannspumpe, kjølevannstank og destillasjonsapparat. Vannet passerer en radiator hvor luft passerer ved hjelp av en stor ventilator. Marconisenderkabinettet på 1 kW er også plassert her.

I den øverste etasjen står Telefunkensenderen med høyfrekvensforsterkere, lavfrekvensforsterkere, avstemmings – og antennetilpasningsenheter, linjeforsterkere, kontrollorganer og kontrollpult med styringsutstyr.

Drift[rediger | rediger kilde]

Under 2. verdenskrig sendte Telefunkensenderen på langbølgeområdet på 282 kHz. Etter krigen ble synkrondriften gjenopptatt, men med den nye Københavnplanen (frekvensplan for kringkastere) ble Telefunkensenderen satt i synkrondrift med Kristiansand og Trøndelag kringkastere på mellombølge 890 kHz. Marconisenderen brukte fra samme tidspunkt 1115 kHz. Denne ble nedlagt i 1966.

Telefunkensenderen var i daglig drift fram til 1965. Den ble avløst av en ny sender fra Philips med effekt på 10 kW. I 1967 ble senderen automatisert. Som en følge av den internasjonale frekvenskonferansen i 1975 ble Norge forpliktet til å legge ned mellombølgesenderen i 1978. Den stengte for siste gang 1.november samme år kl.0015. Philipssenderen står nå som reservesender på Vigra kringkaster.

På 1980-tallet ble Bergen Kringkaster brukt som sendested for lokalradio (to nærradionett i Bergen kommune på 103,5 og 107,8 Mhz, kringkastingsmast), og på 1990-tallet også av Radio Askøy 106,4 Mhz fra egen mast). På 1990-tallet leide Kongsberg Navigation anlegget for nyttesendinger på langbølge 437,6 kHz.

Fredning[rediger | rediger kilde]

På bakgrunn av Verneplan for Telenors bygninger og installasjoner (1997) ble Bergen kringkaster fredet av Riksantikvaren i 2000. Fredningen omfattet opprinnelig senderbygning med antenneanlegg med to jernmaster og bardunfester, en funksjonærbolig (1941–42), en vaktmesterbolig (det gamle våningshuset på bruket Frudalsmyr) og en garasje. Mastene på Bergen kringkaster ble demontert høsten 2000 og etter vedtak i Miljøverndepartementet i 2001 ble fredningen opphevet for antenneanlegget med to jernmaster og bardunfester, funksjonærboligen, vaktmersterboligen og garasjen. Fredningen ble opprettholdt for senderbygningen med eksteriør, interiører, teknisk utstyr (maskinutstyr), fast inventar og mastefundamentene.

Både Telefunkensenderen og Marconisenderen fra 1937 står i dag intakte slik de en gang ble satt opp i senderbygningen. Telefunkensenderen fra 1935 er verdens eneste komplette sender av denne typen.

Norsk Telemuseum har vært ansvarlig for restaureringen av senderbygningen i perioden 1999-2000.

Ny start[rediger | rediger kilde]

Bergen kringkaster eies i dag av Askøy kommune. Kommunen gjenreiste i 2015 20 meter av den ene av de opprinnelige kringkastingsmastene.

Foreningen Bergen Kringkaster (FBK) som ble stiftet den 2. februar 2009 leier Bergen kringkaster av Askøy kommune.

Oddasenderen(kallesignal LLU) som ble nedlagt 1/11-78 står nå på Bergen Kringkaster sammen med Geilosenderen(kallesignal LLT)nedlagt samme dag.

Oddasenderen ble gjenstartet av FBK 9/11-12 på 1314 kHz med kallesignal LLE-2. Som antenne er brukt både en 15 meters Comrod, og en "dobbel L".

Kortbølgesendinger startet 2/9-13 av FBK på 5895 kHz, med kallesignal LLE-3. Som antenne er brukt en "omvendt V".

En mellombølgesender nr.2 ble igangsatt av FBK 15/7 2014 på 1611 kHz, med kallesignal LLE-4. Som antenne er brukt en annen "omvendt V".

FM-sendinger startet 6/11-14 av FBK på 103,8 Mhz, med kallesignal LLE-FM. Som antenne er brukt en rundstrålende VHF-antenne.

Sendingene(2 forskjellige program) har fra starten vært lisensiert av NKOM(Post-og Teletilsynet)og fra 2016 også av Medietilsynet.

Foreningen Bergen Kringkaster bruker kallesignalet LA1ASK til radioamatørvirksomhet ved Bergen kringkaster med hovedfrekvens 3702 kHz.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]