Göteborg radio
Göteborg radio var en svensk kystradiostasjon, eid av Televerket og beliggende ved Göteborg på den svenske vestkysten. Stasjonen ble andvendt til kommunikasjon mellom fartøy og land. Stasjonen var under største delen av sin eksistens den eneste i Sverige som ekspederte ulike typer av trafikk til sivile fartøysradiostasjoner på kortbølge, dvs med global dekkning.
Stasjonens historie[rediger | rediger kilde]
Innledning[rediger | rediger kilde]
I forbindelse med Unionsoppløsningen høsten 1905 var det detaljerte planer i den svenske marinen for en ny vestsvensk kystradiostasjon som skulle ligge ved Strömstad, for å sikre radiokommunikasjon med en eventuell svensk flåtestyrke i Oslofjorden. Da unionsuppløsningen ble fredelig ble planene avskrevet.[1]
Som et resultat av at både den svenske marinen og Telegrafverket hadde behov av en radiostasjon i nærheten av Göteborg ble det lagt nye felles planer i 1907, og i 1908 ble det reist to 79,3 meter høye master ved Oscar IIs fort intil Nya Varvet. Da granittfjellet ga dårlig jordledning, samt at artilleristene på Oscar II:s fort klaget på begrenset skyteområde,[1] ble stasjonen flyttet til det nærliggende «Gnistängen» inne på Nya Varvets område i Göteborgbydelen Kungsten,[2] og forsøkssendningar fra «Nya Varfvets trådlösa Telegrafstation» begynte i desember 1910.[3] Rekkevidden var om lag 120 mil på dagtid og rundt 200 mil om natten,[3] og blant annet hadde man kontakt med krysseren HMS «Fylgia» liggende utenfor Finistère i Bretagne i Frankrike.
Den 18. september 1911 ble «Göteborgs gnisttelegrafstation» med kallesignal GSG (Gnist Signalstation Göteborg) åpnet for allmenn trafikk med en gnistsender på 16 kW for telegrafi på langbølge. Den 1. mai 1912 overtok Telegrafverket stasjonen fra Marinen og den ble da Sveriges første kommersielle kystradiostasjon. Det «hjemmelagde» kallesignalet GSG ble endret den 1. april 1913 til SAB, da internasjonale bestemmelser om kallesignaler trådte i kraft. Omkring 1916-1917 ble stasjonens navn endret til «Göteborg radio».[3]
Utvikling frem til 1948[rediger | rediger kilde]
En provisorisk sender på 40 W for telegrafi på kortbølge ble installert i 1925. Etter installasjoner av kortbølgesendere med gradvis høyere effekt ble det i desember 1930 installert en kortbølgesender på 1 kW som med global dekning i prinsipp var i drift 24 timer i døgnet, med korte driftavbrudd, i nær 20 år.[3] Da trafikken på langbølge og kortbølge påvirket hverandre, ble kortbølgemottakingen i 1930 flyttet til mottakerstasjonen Kungsbacka radio/SAK:s lokaler i Kungsbacka, med fjernstyring av senderne på «Gnistängen». Göteborg radio hadde nå også begynt å anvende sin endelige kallesignal SAG.[3]
Utstyr for radiotelefoni med en 200W sender ble installert og i 1936 ble den offisielt åpnet for trafikk.[3] For å unngå forstyrrelser så ble telefoni-mottakerstasjonen plassert i en privat villa i Fiskebäck i sydvestre Göteborg[4] med anropssignal Göteborg radio/SDG[3]. År 1942 ble det installert en 2 kW sender for radiotelefoni, og rekkevidden for telefonikontakter økte derved til å dekke det meste av Atlanterhavet.[4]
Trafikkøkningen medførte at nye lokaler behøvdes og planlegging ble innledet i 1938 for en nybygd mottakerstasjon på Onsalahalvön vest om Kungsbacka, med nye telegrafisendere passert ved Vallda om lag 6 km nord om mottakerstasjonen,[4] men på grunn av andre verdenskrig kom ikke byggingen i gang før etter krigen.
I år 1947 ble det skrevet avtale mellom det svenske Telegrafverket og Sjöräddningssällskapet (SSRS) om at kystradiostasjonene skulle ta seg av varsling og koordinering ved ulykker til sjøs. Senere fikk kystradiostasjonene offisielt oppgaven som sjøreddningssentraler (Maritime Rescue Coordination Centre (MRCC))[3] og det området der sjøreddningsaksjoner ble ledet fra Göteborg radio ble hele vestkysten fra Strömstad til Falsterbo, samt Vänern og Vättern.
I Onsala[rediger | rediger kilde]
Den 5. august 1948 ble nye lokaler i Onsala tatt i bruk, og samme dag ble virksomheten på Gnistängen og Kungsbacka stengt ned. Den første radiotelefonisamtalen på kortbølge fra australske farvann ble gjennomført mellom det svenske fartøyet «Avanti» og Göteborg radio på 12 MHz-bandet i år 1948.[5]
På grunn av den økte trengselen i eteren fikk stasjonen på 1950-tallet dele telefonifrekvenser på kortbølge med andre nordiske stasjoner, og i 1954 ble det innført avskilte anrops- og trafikkfrekvenser på kortbølgetelegrafi.[3]
For å forbedre kommunikasjonen på Vänern og Bohuskysten ble Bohuslän radio (kallesignal SAL) med sender i Ramsvik og mottakere i Dingle opprettet i 1953, men etter dårlig utnyttelse ble den fjernstyrt fra Göteborg radio allerede fra 1957. I midten av 1950-tallet ble SSB-telefon innført. Göteborg radio ble med det populær som telefonistasjon, blant annet med den norske hvalfangstflåten i Antarktis som daglige kunder.
I år 1961 innførte Göteborg radio VHF-telefoni, det dekket samme kystområde som stasjonen hadde sjøredningsansvar for, Strömstad - Falsterbo samt Vänern og Vättern.[3] Etter tester med telex på kortbølge ble det helautomatiske telexsystemet Maritex satt i drift ved Göteborg radio i 1972.
Fra midten av 1970-tallet kom Göteborg radio med i det verdensomspennende AMVER-systemet. Det er et frivillig rapporteringssystem, drevet av US Coast Guard, som ved hjelp av datamaskiner raskt kan få rede på hvilke fartøy som i nærheten av en havarist.
Modernisering[rediger | rediger kilde]
I midten av 1970-tallet ble det bestemt at stasjonen skulle moderniseres. Lokalene i Onsala ble utvidet, og nye antenner ble installert. Ny antenneveksel for radiomottakerne ble også montert, med den kunne 30 mottakere samtidig kobles til 12 ulike antenner uten å påvirke hverandre. Dessuten kunne ytterligere 30 mottakere være fast oppkopplet til antennparken.[6]
Ekspeditørenes arbeidsbord ble utformet så likt som mulig, med mange valgmuligheter angående sender, mottaker, antenner samt trafikkslag, for eksempel telegrafi eller telefoni. Ved tidspunktene for moderniseringen var det 12 sendere i Vallda for telegrafi, samt 5 i Grimeton for telefoni som kunde fjernstyres fra ekpedisjonsplassene med nytt manøversystem.[6]
Et vanlig problem for kystradiostasjoner, var å gi ekspeditørene av radiotrafikken kontinuerlig informasjon om hvilke fartøy som hadde telegram, telefonisamtaler m.m. å hente i stasjonens bestillingssystem. Ved Göteborg radio hadde en tidligere anvendt et system med signallamper. I samband med moderniseringen ble det databaserte informasjonssystemet «InfoSAG» utviklet, og i 1985 ble dette erstattet av det forbedrede systemet «Infocoast».[3]
Totalt kostet moderniseringen om lag 10 millioner kroner og den var avsluttet i 1979. Da arbeidet 65 personer som trafikkpersonale på stasjonen, de aller fleste med tidligere erfaring som telegrafist på fartøy, og dessuten arbeidet ytterligere 10 personer med teknisk vedlikehold av sendere og antennemaster.[6]
Kapringen av «Achille Lauro»[rediger | rediger kilde]
Blant de fartøy som regelmessig anvendte stasjonens tjenester med å koble telefonsamtaler via radio, var det italienske cruisefartøyet «Achille Lauro», med kallesignalet IBHE. Den 7. oktober 1985 anropte fartøyet på Göteborg radios ordinære trafikkfrekvens, men med den dramatiske meldingen at en gruppe bevæpnede personer hadde tatt kontroll over fartøyet, som da befant seg utenfor Egypt.
Deretter fulgte noen dagers forhandlinger mellom kaprerne fra PLO, USA som hadde mange av sine borgere som passasjerer, Italia og Egypt. I begynnelsen av kapringen var trykket sterkt på Göteborg radios sentralbord, da nyhetsmedia fra hele verden samtidig etterspurte mer informasjon.
Hendelsen ble også en faktor i den fagklige debatten om telegrafistens fremtidige rolle ombord. Dette viste, mente representanter for Sveriges Fartygsbefälsförening (SFBF), at et fartøy i nød ikke nødvendigvis anroper den nærmeste radiostasjonen, men den som den nødstedte ser som det sikreste alternativet.[7].
Stasjonens avvikling[rediger | rediger kilde]
På grunn av utviklingen med maritim satellittkommunikasjon og innføringen av det nye sjøsikkerhetsystemet GMDSS minsket trafikken på kortbølgetelegrafi, og den 1. juli 1992 sendte Göteborg radio det siste morsetegnet på kortbølge. Stasjonen ble stengt også for telegrafi på langbølge den 31. desember 1994 og samtidig overtok Stockholm radio trafikk på kortbølgetelefoni. Göteborg radio stengte dermed ned all telefoni/telegrafi-ekspedering. Maritex-systemet opphørte etterhvert også, den 31. desember 2000.[8] Flere av sjøredningslederne på stasjonen flyttet over til den nye sjøredningssentralen på Käringberget i Göteborg, som fra 1. april 1995 overtok sjøredningsansvaret for vestkysten, og fra 1. januar 1999 ble MRCC for hele Sverige. Etter nedleggingen av Göteborg radio er Stockholm radio kystradiostasjon for hele Sverige.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Arne Ahlström, Svenska marina kustradiostationer, ISBN 91-7942-081-8 sid 119-124
- ^ Lars Kålland, «Västkustens första radiostation», Artikkel i tidsskriftet QTC nr 6:2001 side 16
- ^ a b c d e f g h i j k Birgitta Gustafsson, Radion och Radiotelegrafisten, Borås 1991 ISBN 91-85292-52-4 kap 14
- ^ a b c Informasjonsblad om Göteborg radio, utgitt av det svenske Televerket på engelsk i 1956
- ^ Birgitta Gustafsson, Radion och Radiotelegrafisten, Borås 1991 ISBN 91-85292-52-4 side 159
- ^ a b c Leif Lindqvist och Kjell Markström, «Kustradio - en verksamhet i förvandling», artikel i Televerkets tidsskrift TELE nr 3 1981
- ^ Artikkel i bladet Nautisk Tidskrift nr 8/86, side 9
- ^ Radiohistoriska föreningens tidsskrift Audionen nr 1, 2006