Presbyterianisme

Presbyterianisme
	Brennede busk, symbol for prebyteriaisme, her logo for den prebyterianse kirke i Irland
Hovedgren	Den reformerte kirke
Grunnlegger	John Knox
Geografi	I hovedsak Skottland og Nord-Amerika

Artikkelen inngår i serien om Protestantisme

Reformasjonen (1500-tallet)
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Den reformerte kirke Anabaptisme Hugenotter (Frankrike) Mennonitter (Nederland) Den engelske kirke Den anglikanske kirke Puritanisme Presbyterianisme (Skottland)
Etterreformatoriske kirkeretninger
Adventisme (USA) Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England)
Norske, protestantiske kirker
Den norske kirke Pinsebevegelsen i Norge Det Norske Baptistsamfunn Misjonskirken Norge Den Evangelisk Lutherske Frikirke Brunstad Christian Church

Presbyterianisme (fra gresk πρεσβύτερος, presbyteros, «eldre»)^[1] er en form for reformert protestantisk kristendom såvel som en form for kirkestyre (hvor lederne er valgte eldre, ikke for eksempel biskoper), og bevegelsen har således fått navn etter sin form for kirkestyre av representative forsamlinger av eldste, kjent som presbytere, «kirkeforstandere».^[2]^[1]^[3] Selv om andre reformerte kirker er strukturelt like, brukes ordet presbyteriansk om kirker som har sine røtter i Den skotske kirke eller i engelske dissentergrupper som brøt med Den engelske kirke og ble dannet under den engelske borgerkrigen, 1642 til 1651.^[4]

Teologi

Grunnlaget for denne retningen er de fem solaer (fra latin sola, «kun»): Skriften, troen, Jesus Kristus, nåde og Guds ære. Den praktiseres av mange protestantiske kirker som historisk fulgte Jean Calvins lære (reformerte kirker).

Presbyterianisme har røtter tilbake til den skotske reformasjonen, særlig under John Knox. Det er mange uavhengige presbyterianske kirker i verden, både av geografiske og doktrinære grunner. Teologisk vektlegger presbyterianerne Guds allmektighet i alle ting, også frelse, høy aktelse for Skriften og nødvendigheten av personlig omvendelse gjennom troen på Jesus Kristus^[5].

Grunnlaget for denne retningen er de fem solaer (fra latin sola, «kun», bokstavelig «alene»):^[6] Skriften, troen, Jesus Kristus, nåde og Guds ære. Den praktiseres av mange protestantiske kirker som historisk fulgte Jean Calvins lære (reformerte kirker).

Presbyterianisme har røtter tilbake til den skotske reformasjonen, særlig under John Knox. Det er mange uavhengige presbyterianske kirker i verden, både av geografiske og doktrinære grunner. Teologisk vektlegger presbyterianerne Guds allmektighet i alle ting, også frelse, høy aktelse for Skriften og nødvendigheten av personlig omvendelse gjennom troen på Jesus Kristus.^[7]

Referanser

^ ^a ^b «presbyter», NAOB
^ presbyter(n.), Online Etymology Dictionary
^ «What Is Presbyterianism?», Ligonier Ministries
^ Benedict, Philip (2002): Christ's Churches Purely Reformed: A Social History of Calvinism. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-10507-0; s. xiv.
^ Presbytetianisme Store Danske (dansk)
^ Cooper, Derek (2020): Basics of Latin: A Grammar with Readings and Exercises from the Christian Tradition. Zondervan Academic. ISBN 978-0-310-53900-1; s. 38.
^ «Presbytetianisme» Store Danske (dansk)

Eksterne lenker

(en) Presbyterianism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[naob-1] «presbyter», NAOB

[2] resbyter(n.), Online Etymology Dictionary

[3] «What Is Presbyterianism?», Ligonier Ministries

[4] Benedict, Philip (2002): Christ's Churches Purely Reformed: A Social History of Calvinism. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-10507-0; s. xiv.

[5] Presbytetianisme Store Danske (dansk)

[6] Cooper, Derek (2020): Basics of Latin: A Grammar with Readings and Exercises from the Christian Tradition. Zondervan Academic. ISBN 978-0-310-53900-1; s. 38.

[7] «Presbytetianisme» Store Danske (dansk)

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]