Bekvemmelighetsflagg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bekvemmelighetsflagg er en betegnelse på flaggstater som tillater registering i sitt skipsregister av handelsfartøy som har eiere av en annen nasjonalitet og tilbyr gustige skatte- og avgiftsvilkår og følgelig lavere driftsutgifter. De kritiseres ofte for dårligere vilkår for besetning og svakere lovgivning om og håndheving av sjøsikkerhet.[1]

Den internasjonale Transport Workers' Federation (ITF) holder en liste over land som stiller sine flagg til disposisjon på denne måten. Per i dag er det 32 land på denne listen.

Bruken av bekvemmelighetsflagg er upopulært i mange land, og det er to hovedgrunner til dette. Praksisen fører til at land med strengere krav mister inntekter, samt at sikkerheten og arbeidsforholdene ombord kan bli dårligere.

Internasjonale konvensjoner sier at nasjonaliteten på et skips flagg avgjør under hvilken domstol eventuelle lovbrudd skal behandles (når lovbruddet har funnet sted i internasjonalt farvann).

Utflagging brukes også i en videre betydning om å flytte bedriftsvirksomhet (spesielt produksjon) fra høykostland (f.eks. land i Europa/Nord-Amerika) til lavkostland (f.eks. Kina).

Land som tilbyr bekvemmelighetsflagg ifølge ITF[rediger | rediger kilde]

Følgende land har siden 2003 blitt listet som land med flagg som benyttes som bekvemmelighetsflagg.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]