Bardyllis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bardyllis
Konge av Illyriske Dardania
Bardyllis
NavnΒάρδυλλις
RegjeringstidFram til 358 f.Kr.
FødtCa. 448 f.Kr.
Død358 f.Kr.
ForeldreUkjente
EktefelleUkjent
BarnAudata
Kleitos
Birkenna

Bardyllis (gresk: Βάρδυλλις eller Βάρδυλις; født ca. 448 f.Kr. – død 358 f.Kr.) var en konge av det illyriske kongeriket DardaniaBalkan, og antagelig dets grunnlegger.[1] Han skapte et av de mektigste av de illyriske rikene. Ved et tidspunkt kontrollerte han deler av Makedonia, Epirus og Lynkketia.

Hans bakgrunn var i kullgruvedrift.[2] Han tok landområder fra kongeriket Makedonia, drepte deres kong Perdikkas III av Makedonia i 358 f.Kr. Samme år angrep illyrerne det greske folket molossiere i Epirus. Den greske tyrannen Dionysios I av Syrakus støttet dette angrepet for å kunne plassere Alketas I av Epirus, en flyktning ved hans hoff, på tronen i Epirus. Sparta blandet seg inn på vegne av molossiere til tross for illyrerne hadde hjelp fra 2000 greske hoplitter og fem hundre i greske rustninger, men de illyriske angriperne ble beseiret av spartanerne ledet av Agesilaos II, men ikke før de hadde herjet regionen og drept mange av innbyggerne.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

En del lingvister1900-tallet har forsøkt å knytte navnet Bardyllis med albanske i bardhë, «hvitt»,[3][4] Et annet forslag er å forbinde navnet Bardyllis med både albanske i bardhë, «hvitt», og albanske yll, «stjerne», men i henhold til Stuart Edward Mann er denne muligheten kun basert på en populær folkelig etymologi basert på besnærende likhet i ord.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Bardyllis ble over 90 år gammel i henhold til antikke kilder, noe som antydes ved at han døde rundt 358 f.Kr. Selv om hans navn opptrer i kilder fra langt senere synes det som om han ledet dardanerne legge før illyrerne. I henhold til disse kildene levde han lenge og var allerede en meget gammel mann da han sto opp mot Filip II av Makedonia.

Etter Bardyllis i 358 f.Kr. var det Grabos som ble den mektigste illyriske kongen. Bardyllis skal ha hatt en sønn ved navn Kleitos, en datter ved navn Birkenna,[6] og en sønnesønn oppklart etter ham, Bardyllis II.[7] Bardyllis selv ble drept i et slag mot Filip II av Makedonia[8] etter at Filip II hadde avvist hans tilbud om fred basert på å få tilbake erobret land.[9]

Bardyllis ble født en gang rundt 448 f.Kr. og ble konge til tross for sin beskjedne bakgrunn. Han begynte etter sigende som gruvearbeider med å utvinne kull, tok makten med våpenmakt og fikk tillit hos dardanske krigere ettersom han fordelte krigsbytte rettmessig. Bardyllis var ikke en arving av Sirras, men av den tidligere illyriske konge som hadde inngått en fredsavtale med Amyntas II av Makedonia over kontrollen av Lynkestia. Bardyllis lyktes å samle ulike stammer under en felles organisasjon og Dardania ble snart en betydelig maktfaktor på Balkan, noe som endret forholdet til Makedonia. Kun anerkjennelse av dette kan forklare endringen som skjedde i forholdene mellom makedonerne og illyrerne i 393 f.Kr. Det er ingen kilder som har nedtegnet lokaliseringen av maktsenteret til Bardyllis, bortsett fra at Filip IIs seier i 358 f.Kr. skaffet ham kontroll over Lynkestia og det er sannsynlig at hans hovedstad lå i denne regionen, noe som tilsvarer dagens Kosovo.

Bardyllis, i mortsetningen til tidligere illyriske konger, kombinerte militær og økonomisk utvikling. Han undersåtter begynte å utstedte sølvmynter på gresk fra rundt 395 f.Kr. i den illyriske byen Damastion.[10] Disse myntene tilpasset seg standardformen og benyttet en del av emblemene til det den gang så mektige forbundet i Khalkidiki. En del sølv ble eksportert i form av barrer. En annen mynt begynte ca 365 f.Kr. i Daparria, en gruveby i Kosovo, som benyttet samme standard og samme skrift som de dardaniske myntene. Spredningen av disse mynter viser at Bardyllis bygde opp en omfattende handelsregion innenfor sentrale Balkan og nord for Donau, hvilket lå langt unna de regionene som var dominert av gresk handel. Dionysios I av Syrakus, som ønsket å dominere det joniske hav og dessuten bryte seg inn Bardyllis' handelsregion på Balkan ved å opprette greske kolonier langs kysten av Adriaterhavet. Det er sannsynlig at Bardyllis, i motsetningen til tidligere illyriske konger, bygde noe få befestede byer. Lykhnidos og Pelion i Lynkestia hadde antagelig forsvarsmurer før kongedømmet til Filip II.[11]

Krigføring i Makedonia[rediger | rediger kilde]

Det synes som om Bardyllis motsatte seg avtalen mellom Amyntas II og Sirras, og invaderte Makedonia i 393 f.Kr. Han benyttet ny krigstaktikk som aldri tidligere benyttet av illyrere. Han vant en avgjørende seier mot Amyntas III, forviste ham og styrte Makedonia via en stråkonge, men året hadde Amyntas III alliert seg med Thessalia og gjenerobret Makedonia. Kontrollen nordover var svak og illyrerne drev stadig med angrep over grensene og hadde stort seg fullstendig herredømme over de nordligste makedonske områdene. I 372 f.Kr. tvang Bardyllis makedonerne til å betale en årlig tributt for å unngå flere angrep.

I 370 f.Kr. døde Amyntas III etter å ha bedret Makedonias posisjon etter de katastrofale illyriske angrepene. Hans ekteskap med Eurydike I, datter av Sirras, førte til tre sønner og en datter. Hans eldste sønn var Aleksander II. I 369 f.Kr. seiret Bardyllis over den makedonske kongen og det har blitt hevdet at han kortvarig holdt den yngste av de makedonske kongene som gissel, Filip II. I 365 f.Kr. ble Aleksander etterfulgt av sin bror Perdikkas III.

Paionerne begynte en rekke angrep mot makedonerne for å støtte en dardaninsk invasjon fra nord. Perdikkas III, som var ydmyket over å betale tributt til Bardyllis, marsjerte nordover med en makedonsk hær våren 358 f.Kr. [12] Det gikk katastrofalt. Rundt 4000 makedonere skal ha blitt drept, blant dem også Perdikkas III. De gjenværende var lamslått og preget av panikk over det verste tapet makedonerne hadde opplevd i anstrengelsene på å frigjøre seg fra barbarene i nord. Dardanierne fulgte opp seieren med å utvide deres kontroll sørover helt til Ohridsjøen og vestover inn i Øvre Makedonia. Bardyllis hadde ført Makedonia nær fullstendig sammenbrudd.

Da Filip II av Makedonia, den yngste av de tre brødrene overtok tronen, var han bestemt på å løse det illyriske problem.

Underkastelsen av Epirus[rediger | rediger kilde]

I 385 f.Kr. gikk illyrerne inn i en allianse med den mektige tyrannen Dionysios I av Syrakus. Det formelle målet med enigheten var å plassere Alketas tilbake på tronen i Epirus. Begge sider håpet på at alliansen vil sikre illyrisk makt i Epirus, og svekke innflytelsen til Sparta og Makedonia. Det ville også gi Dionysios en mulighet til forsterke sin handelsposisjon på begge sider av Adriaterhavet.

Dionysios sendte en militær støtte på 2000 menn og 5000 våpen til illyrerne som var forberedt på å gå til krig. Med disse forsterkningene og forsyningene invaderte Bardyllis Epirus og drepte 15 000, ble det sagt, molossiere. Ved dette tidspunkt hadde han utvidet sin område så langt sør som til det joniske hav. Da spartanerne ankom, ledet av Agesilaos II, endret situasjonen seg[13] og slo tilbake illyrerne.[14] Imellom tiden hadde illyrerne herjet, ødelagt og plyndret, og som nevnt drept lokalbefolkningen. Bardyllis' forsøk på å underlegge seg greske Epirus var feilslått.

I 360 f.Kr. tvang et nytt illyrisk angrep Arybbas, konge i Epirus, til å evakuere den sivile befolkningen til Aitolia og la illyrerne herje fritt. Det var dog en bevisst strategi for da illyrerne trakk seg tilbake med sitt krigsbytte, ble de selv angrepet og nedkjempet.[15] Disse hendelsene kan forklare de allianser som ble inngått vest for Bardyllis. Dionysios støtte til ham fikk Epirus til å alliere seg med Makedonia.

Slaget i Erigondalen[rediger | rediger kilde]

I 359 f.Kr. var Makedonia villige til å møte illyrerne militært etter å ha overkommet indre, politisk kaos. Da Filip II over tok tronen i Makedonia var betydelig områder i de nordlige områdene kontrollert av Bardyllis. For å kunne konsentrere seg om den interne striden som var nødvendig for å sikre sin autoritet om tronen, bekreftet han avtalen med Bardyllis. Avtalen ble forseilet med at han giftet seg med Bardyllis' datter eller niese Audata. Denne avtalen sikret uten tvil mot angrep nordfra i en tid da Makedonia var sårbart.[16]

Våren 358 f.Kr. var derimot situasjonen annerledes for Filip og han aktet å endre på Bardyllis' okkupasjonen av nordvestlige Makedonia. Da nyheten om mobiliseringen av den makedonske hæren nådde Bardyllis, forsøkte å reforhandle avtalen for å unngå krig, forutsatt at begge beholdt de byer som de hadde på denne tiden. For Filip var det kun fullstendig tilbaketrekning som var akseptabelt.

Selv om de to hærene var bortimot like i antall: Bardyllis' 500 kavalerister og 10 000 infanterister mot Filips 600 kavalerister og 10 000 infanterister, var makedonerne langt bedre trent og utstyrt. De to hærene møttes i slag på sletten i Erigondalen i nærheten av Bitola, rett sør for Dardania. Bardyllis benyttet seg innledningsvis av lineær formasjon med sine sterkeste folk i midten, tilsvarende til falanksformasjon. Filip konsentrerte sine beste folk, hypaspistene, på sin høyre flanke. Da Filip avansert for å ramme Bardyllis, vendte hans kavaleri seg om mot et eller to av Bardyllis' flanker, tvang ham således til stille seg en defensivt kvadratisk forsvarsformasjon. Illyrerne sto for en tid imot angrepene fra fienden og kampene fortsatte i lengre tid. Til sist greide Filips hypaspister å trenge inn i høyre hjørne av illyrerne, noe andre makedonere klarte å utvide. Det førte til uorden i Bardyllis' formasjon, og den ble deretter brutt ned av Filips falanks og jagd fra slagmarken.[12]

Slaget kostet Bardyllis opptil 7 000 døde, bortimot tre fjerdedeler av hele hæren, i henhold til Diodorus Siculus.[17] Bardyllis selv ble antagelig drept mens han forsøkte å flykte til hest. Illyrerne sendte senere sendebud som forhandlet fram fred, og hvor de oppga byer som var erobret fra Makedonia. Med dette slaget ble det vanskelige spørsmålet om Lynkestia løst, noe som endret situasjonen for den vestlige grensen i favør av Makedonia, mens Filip sikret den makedonske nordvestlige grense ved å annektere dardanisk område så lang som til Ohridsjøen. Dette området ble en defensiv buffersone mot framtidige illyriske angrep.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stipčević, Aleksandar (1977): The Illyrians: history and culture History and Culture Series, Noyes Press, ISBN 0-8155-5052-9, ISBN 978-0-8155-5052-5, s. 48
  2. ^ Wilkes, J. J. (1992): The Illyrians, ISBN 0-631-19807-5, s. 120
  3. ^ Ivić, Pavle (1985): Zbornik Šeste jugoslovenske onomastičke konferencije: Donji Milanovac, s 59
  4. ^ Rosetti, Alexandru (1973): Brève histoire de la langue roumaine des origines à nos jours, s. 52
  5. ^ Mann, Stuart Edward (1977 ): An Albanian Historical Grammar, Buske, ISBN 3-87118-262-1, ISBN 978-3-87118-262-4, s. iii
  6. ^ Bardyllis Arkivert 3. mars 2006 hos Wayback Machine. i: Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, v. 1, s. 463
  7. ^ The Journal of Hellenic Studies by Society for the Promotion of Hellenic Studies (London, England), 1973, s. 79. Sitat: «Cleitus was evidently the son of Bardylis II the grandson of the very old Bardylis who had fallen in battle against Phillip II in 385 BC.»
  8. ^ Woodward, B. B. (1993): Encyclopedia of Great Events, Places and Personalities, ISBN 81-85066-57-4, s. 175
  9. ^ Borza, Eugene N. (1990): In the Shadow of Olympus: The Emergence of Macedon, ISBN 0-691-00880-9, s. 202.
  10. ^ Lokaliseringen av Damastion (gresk: Δαμάστιον) har ikke vært mulig å gjøre med nøyaktighet, bortsett fra at den lå sentralt på Balkan.
  11. ^ Lewis, D. M.; Boardman, John (1994): The Cambridge Ancient History, Volume 6: The Fourth Century BC, Cambridge University Press
  12. ^ a b Ashley, James R. (2004): Macedonian Empire: The Era of Warfare Under Philip II and Alexander the Great, 359-323 B.C., Mcfarland & Co Inc Pub
  13. ^ Hammond, N.G.L.A (1986): History of Greece to 322 B.C., ISBN 0-19-873095-0. s. 470. Sitat: "Sparta had the alliance of Thessaly, Macedonia, and Molossia in Epirus, which she had helped to stave off an Illyrian invasion."
  14. ^ Diodorus Siculus: Library, Bok 15.13.1
  15. ^ Diodorus Siculus: Library, Bokene 14.92, 15.2, 16.2.
  16. ^ Carney, Elizabeth Donnelly (2000): Women and monarchy in Macedonia, Oklahoma Series in Classical Culture, University of Oklahoma Press, ISBN 0-8061-3212-4, ISBN 978-0-8061-3212-9, s. 58
  17. ^ Diodorus Siculus, Library, bok 16.4
  18. ^ Hammond, N.G.L. (1998): The Genius of Alexander the Great, UNC Press, ISBN 0-8078-4744-5, ISBN 978-0-8078-4744-2, s. 11