Byggherre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Byggherre (juridisk) er den som skal motta ytelser i forbindelse med bygg og anlegg. Byggherren kan også være betegnet som bestiller, kjøper eller oppdragsgiver. De to partene i en vanlig avtale om bygge- og anleggsarbeider er byggherre og entreprenør. Disse uttrykkene brukes i standardene (Norsk Standard forkortet til NS) for entreprenørkontrakter. I bustadoppføringslova brukes bare ordet forbruker, når byggherren er en forbruker. I kontrakter med tjenesteytere (prosjekt- og byggeledelse, prosjekterende, arkitekt, ingeniør og andre) brukes vanligvis betegnelsen oppdragsgiver. Ved mer omfattende bygge- og anleggsprosjekter brukes ofte ordet byggherre også i kontrakter med tjeneste- og materialleverandører.

Til den rettslige funksjon og posisjon som byggherre, hører normalt et eget såkalt risikoområde der byggherren må bære de økonomiske konsekvensene når det inntreffer noe uforutsett. For å føre kontroll med bygging kan byggherren engasjere en byggeleder.

Mens byggherre brukes som betegnelse i privatrettslige kontraktsforhold, blir ordet tiltakshaver brukt i det offentligrettslige forholdet til plan- og bygningsmyndighetene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Cappelen: «NS 3430 og byggherrene», Oslo 1992
  • Hans Cappelen: «Byggherren og kontraktene», Oslo 2001 (1. opplag 1994), og i HolteProsjekts program «Bygglex», Oslo 2005
  • Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA: «Oppføring av egen bolig» (Oslo 1998) om bustadoppføringslova
  • Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA: «NS 8405 og byggherrene», Oslo 2005
  • Hans Jakob Urbye: "Kommentarer til NS 8401 og NS 8402", Oslo 2011