Antônio de Castro Mayer
| Antônio de Castro Mayer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. juni 1904[1] Campinas | ||
| Død | 25. apr. 1991[2] (86 år) Rio de Janeiro campos | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1927–), katolsk biskop (1948–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Brasil | ||
| Medlem av | Coetus Internationalis Patrum | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Antônio de Castro Mayer (født 20. juni 1904 i Campinas i Brasil; død 26. april 1991 i Campos i delstaten Rio de Janeiro) var en katolsk biskop som fra den katolske kirke pådro seg straffen ekskommunikasjon ved sin deltagelse ved den uautoriserte bispeordinasjon av fire ordinander i Écône i Sveits i 1988.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Antônio de Castro Mayer ble født som et av tolv barn av Johann (João) Mayer, en bayersk steinhugger, og hans kone Francisca de Castro, av brasiliansk bondeslekt. Antônio hjalp moren med å passe på og brødfø familien etter at faren døde i 1910.
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha gått på mindreseminar og prestesseminar, studerte Mayer ved Det pavelige gregorianske universitet i Roma og ble ordinert til prest den 30. oktober 1927 av kardinal Basilio Pompili.
Etter sin ordinasjon underviste Mayer i filosofi, filosofihistorie og dogmatisk teologi ved presteseminaret i São Paulo.
Etter å ha blitt medlem av katedralkapittelet, ble Mayer generalvikar i São Paulo i 1942 og og prelat ved Det pavelige katolske universitet i São Paulo i 1945.
Koadjutorbiskop av Campos[rediger | rediger kilde]
Den 6. mars 1948 ble Mayer utnevnt av pave Pius XII til koadjutorbiskop av Campos og titulærbiskop av Priene. Han ble ordinert til biskop den 23. mai av den apostoliske nuntius til Brasil, erkebiskop Carlo Chiarlo. Medkonsekratorer var biskopen av Piracicaba, Ernesto de Paula, og biskopen av Jacarezinho, Geraldo de Proença Sigaud S.V.D.
Biskop av Campos[rediger | rediger kilde]
Med Octaviano Pereira de Albuquerques død den 3. januar 1949, etterfulgte Mayer ham som biskop av Campos.
Som konsilsfader deltok Mayer på alle de fire sesjonene i Det andre Vatikankonsil. Der var han medlem av Coetus Internationalis Patrum.[3] I tråd med sitt konservative syn, kjempet han vært aktivt mot frigjøringsteologi i Brasil, og mot kommunistisk tankegodsinfiltrasjon av kirken og sitt bispedømme.
Boskop de Castro Mayer var en trofast tradisjonalist, og nektet å implementere de liturgiske reformene som kom etter Det andre Vatikankonsil i sitt bispedømme. Inntil han trakk seg tilbake i 1981, fortsatte den tridentinske messe å bli feiret i hele Campos bispedømme, sammen med alle andre tradisjonelle katolske skikker og andakter på latin.
Emeritert biskop[rediger | rediger kilde]
Den 29. august 1981 aksepterte pave Johannes Paul II hans aldersrelaterte avskjedssøknad. Den nye biskop ble Carlos Alberto Etchandy Gimeno Navarro.
Antônio de Castro Mayer fortsatte etter sin fratreden sin kampanje mot de liturgiske reformer, og som pensjonist opprettholdt et tradisjonalistisk «bispedømme» i Campos bispedømme, med rundt 40.000 troende, som han organiserte i parallelle kapeller. Den totale katolske befolkning i bispedømmet var på 890.000.
Ulovlige bispeordinasjoner i Écône: Under de ulovlige, men gyldige bispeordinasjonene i regi av St. Pius X-broderskapet (SSPX) som den suspenderte franske erkebiskop Marcel Lefebvre utførte den 30. juni 1988, var biskop Mayer - da 84 år - ved erkebiskop Lefebves side i Écône i Sveits som om var han medkonsekrator. Kandidatene for ordinasjon på den tiden var Bernard Fellay, Bernard Tissier de Mallerais, Richard Williamson og Alfonso de Galarreta. Både konsekratorene og de fire nyordinerte biskopene pådro seg straffen for ekskommunikasjon som følge av de uautoriserte bispevielsene. Den apostoliske personaladministrasjon St. John Maria Vianney, som går tilbake til biskop de Castro Mayer, benektet at ekskommunikasjonen var reell, med henvisning til det de så som en «kirkelig nødssituasjon», og det var grunnen til at de Castro Mayer fortsatte å forvalte sakramenter, spesielt konfirmasjoner og ordinasjoner, frem til sin død.
Kommunikasjoner fra pave Johannes Paul II og kuriale embetsmenn, både før og etter seremonien, nevnte ikke de Castro eller beskrev hans rolle. Selv om han ofte beskrives som en «medkonsekrator» av disse biskopene, sier SSPX flere år etter at han ble «befant seg ved erkebiskop Lefebvres side» og refererer til hans «avgjørende tilstedeværelse», men beskriver det ikke slik at han entydig deltok i vigslingene[4] Dekretet fra Vatikanet den 1. juli 1988, undertegnet kardinal Bernardin Gantin, beskrev ham imidlertid som medkonsekrator og dermed som ekskommunisert med mindre de ikke innen en angitt tidsfrist forsonte seg med kirken,[5] men andre, inkludert pave Johannes Pauls skriv om bispevielsene den 2. juli, medtok ikke navnet hans.
Død[rediger | rediger kilde]
Biskop Antônio de Castro Mayer døde av respirasjonssvikt den 25. april 1991.[6]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Carlo Chiarlo (1881-1964) *1928
- Biskop Antônio de Castro Mayer (1904-1991) *1998[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 15600810d[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gilles Routhier: Das begonnene Werk zu Ende führen: Die Mühen der vierten Sitzungsperiode. I: Geschichte des Zweiten Vatikanischen Konzils (1959–1965), Bd. 5: Giuseppe Alberigo, Günther Wassilowsky (utg.) Ein Konzil des Übergangs, September – Dezember 1965. Grünewald, Mainz / Peeters, Leuven 2008, ISBN 978-3-7867-2639-5, s. 57–213, her s. 128, fotnote 235.
- ^ «Bishop Antonio de Castro Mayer». Society of St. Pius X. 27. juli 2013. Besøkt 12. oktober 2021. «This brief biography originally appeared in the July 1991 issue of The Angelus upon Bishop De Castro Mayer's death.»
- ^ «Decree of Excommunication». 1. juli 1988. Besøkt 12. november 2021.
- ^ «Dom Antônio de Castro Mayer». Arquidiocese de Campinas (portugisisk). Besøkt 13. oktober 2021.
- ^ www.catholic-hierarchy.org casmay, lest 14. februar 2024