Marcel Lefebvre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Marcel Lefebvre
Marcel Lefebvre 1981b.jpg
Født29. nov. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
TourcoingRediger på Wikidata
Død25. mars 1991[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
MartignyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teolog, katolsk prest (1929–)[5], diakon (1929–)[6]Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulærbiskop (1947–1948)
  • apostolisk vikar (1947–1955)
  • katolsk erkebiskop (1955–1962)
  • biskop (1962–1962)
  • Superior General of the Society of Saint Pius X (1970–1982)
  • katolsk biskop (1947–)
  • titulær erkebiskop (1962–1970)
  • titulær erkebiskop (1948–)
  • apostolisk administrator (1948–1955) Rediger på Wikidata
Akademisk grad Teologisk doktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Institution libre du Sacré-Cœur, Séminaire français de RomeRediger på Wikidata
Far René LefebvreRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Séminaire international Saint-Pie XRediger på Wikidata
Medlem av St. Pius X-broderskapet, HelligåndkongregasjonenRediger på Wikidata
Våpenskjold
Marcel Lefebvres våpenskjold

Marcel-François Lefebvre (født 29. november 1905 i Tourcoing i Frankrike, død 25. mars 1991 i Martigny i Sveits) var en fransk katolsk erkebiskop og grunnlegger og leder for St. Pius X-broderskapet, som består av katolikker som holder fast ved den katolske kirkes tradisjoner fra før Annet Vatikankonsil, spesielt den tridentinske messe.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 21. september 1929 som sekularprest for bispedømmet Lille, som han stammet fra, men avla 1931 løfter i helligåndskongregasjonen.

I 1947 ble han utnevnt til titulærbiskop og til apostolisk vikar av Dakar i Senegal. Senere, i 1955, ble vikariatet elevert til erkebiskoppelig status, med msgr. Lefebvre som første erkebiskop. I 1962 trådte han tilbake for å gi rom for en senegaleser på bispestolen, og ble da utnevnt til bispesetet Tulle i Frankrike – et embede han hadde bare i et halvt år, fordi han kort etter også ble valgt til generalsuperior av Helligåndkongregasjonen. Dette vervet hadde han til 1968.

Under Det annet vatikankonsil (1962–1965) tilhørte erkebiskop Lefebvre den mest konservative fløy som stilte seg kritisk til en rekke av konsilets beslutninger.

I 1970 grunnla Lefebvre det tradisjonalistiske St. Pius X-broderskapet.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Publikasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1976: J'accuse le Concile. Saint-Gabriel, Martigny.
  • 1976: La Messe de Luther. Saint-Gabriel, Martigny.
  • 1977: Non : mais oui à l'Église catholique et romaine. Stock, Paris.
  • 1979: Un évêque parle. DMM.
  • 1985: Lettre ouverte aux catholiques perplexes. Albin Michel, Paris.
  • 1987: Ils l'ont découronné : du libéralisme à l'apostasie, la tragédie conciliaire. Fideliter, Broût-Vernet
  • 1989: Lettres pastorales et écrits : [1948-1968]. Fideliter, Broût-Vernet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marcel-Francois-Lefebvre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014780, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=marcel;n=lefebvre[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID lefebvre, besøkt 31. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ katolsk hierarki ID lefebvre[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.catholic-hierarchy.org lefebvre, lest 27. november 2021