Marcel Lefebvre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marcel Lefebvre
Født29. nov. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tourcoing
Død25. mars 1991[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Martigny
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1929–), diakon (1929–), katolsk biskop (1947–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulærbiskop (1947–1948)
  • apostolisk vikar (1947–1955)
  • Roman Catholic Archbishop of Dakar (1955–1962)
  • Roman Catholic Bishop of Tulle (1962–1962)
  • Superior General of the Society of Saint Pius X (1970–1982)
  • titulær erkebiskop (1962–1970)
  • titulær erkebiskop (1948–)
  • apostolisk administrator (1948–1955) Rediger på Wikidata
Akademisk gradTeologisk doktorgrad
Utdannet vedInstitution libre du Sacré-Cœur
Séminaire français de Rome
FarRené Lefebvre
SøskenBernadette Lefebvre
Christiane Lefebvre
NasjonalitetFrankrike
GravlagtSéminaire international Saint-Pie X
Medlem avSt. Pius X-broderskapet
Helligåndkongregasjonen
Våpenskjold
Marcel Lefebvres våpenskjold
Marcel Lefebvre på Commons

Marcel-François Lefebvre (født 29. november 1905 i Tourcoing i Frankrike, død 25. mars 1991 i Martigny i Sveits) var en fransk katolsk erkebiskop og grunnlegger og leder for St. Pius X-broderskapet, som består av katolikker som holder fast ved den katolske kirkes tradisjoner fra før Annet Vatikankonsil, spesielt den tridentinske messe.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 21. september 1929 som sekularprest for bispedømmet Lille, som han stammet fra, men avla 1931 løfter i helligåndskongregasjonen.

Titulærbiskop, apostolisk vikar av Dakar, så erkebiskop av Dakar[rediger | rediger kilde]

I 1947 ble han utnevnt til titulærbiskop og til apostolisk vikar av Dakar i Senegal. Senere, i 1955, ble vikariatet elevert til erkebiskoppelig status, med msgr. Lefebvre som første erkebiskop.

Biskop av Tulle[rediger | rediger kilde]

I 1962 trådte han tilbake for å gi rom for en senegaleser på bispestolen, og ble da utnevnt til bispesetet Tulle i Frankrike – et embede han hadde bare i et halvt år, fordi han kort etter også ble valgt til generalsuperior av Helligåndkongregasjonen. Dette vervet hadde han til 1968.

Under Det annet vatikankonsil (1962–1965) tilhørte erkebiskop Lefebvre den mest konservative fløy som stilte seg kritisk til en rekke av konsilets beslutninger.

I 1970 grunnla Lefebvre det tradisjonalistiske St. Pius X-broderskapet.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Publikasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1976: J'accuse le Concile. Saint-Gabriel, Martigny.
  • 1976: La Messe de Luther. Saint-Gabriel, Martigny.
  • 1977: Non : mais oui à l'Église catholique et romaine. Stock, Paris.
  • 1979: Un évêque parle. DMM.
  • 1985: Lettre ouverte aux catholiques perplexes. Albin Michel, Paris.
  • 1987: Ils l'ont découronné : du libéralisme à l'apostasie, la tragédie conciliaire. Fideliter, Broût-Vernet
  • 1989: Lettres pastorales et écrits : [1948-1968]. Fideliter, Broût-Vernet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marcel-Francois-Lefebvre, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014780, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=marcel;n=lefebvre[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org lefebvre, lest 27. november 2021
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marcel_Lefebvre&oldid=24411748»