Anne Brandfjeld
| Anne Brandfjeld | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. apr. 1815[1] | ||
| Død | 2. jan. 1905[1] (89 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Anne-Marie Andersdatter, på folkemunne kjent som Anne Brandfjeld, (født 1815 i Vardal (nå Gjøvik), død 1905 i Christiania) var en av Norges mest kjente kloke koner, signekjerringer eller folkemedisinere gjennom tidene.[2]
Livsløp[rediger | rediger kilde]
Anne-Marie ble født i Vardal ved Gjøvik og lært opp av Elseby den trollkyndige, dvs, Elseby Hansdatter Unsethagen en naturmedisiner og klok kone fra hjemtraktene [3] Hun skal også han mottatt inntrykk av Vis-Knut fra Gausdal. Senere fikk hun også lære av Beret Kampen[4] i Christiania. I 1841 kom Anne-Marie til Christiania som «pike» (hushjelp) hos gullsmed og juvelér Hermann Øiset. Hun fikk to uektefødte sønner med denne husbonden, som for øvrig ikke hadde barn i sine to ekteskap. I 1849 giftet Anne-Marie seg med gråsteinsmurer Christen Evensen. De nygifte bosatte seg på husmannsplassen Ekeberglien under Ekeberg gård i Aker kommune. Ekeberglien lå i nordenden av høydedraget "Brannfjell" – derav navnet «Anne Brandfjeld» på folkemunne. Der ble det i 2015 reist en statue i hel figur av Anne Brandfjeld, like ved stedet der Ekeberg barneskole ligger i dag.
Anne og Christen fikk én sønn og to døtre. Rundt 1870 flyttet de ned i Ekebergskrenten rett utenfor bygrensen av 1859. Først bodde de i huset som i dag bærer adressen Ryenbergveien 5, noe senere er Anne-Marie flyttet til Gravergata, et eldre navn på vestre del av dagens Konows gate, også dette nederst i Ekebergskrenten. Der drev hennes eldste sønn, Christian Øiset, en forretning som handlet med kolonialvarer. Konows gate ble på folkemunne kalt «De kloke koners gate».[5] Der bodde og virket hun de siste tiårene av sitt liv.
Klok kone[rediger | rediger kilde]
Anne var liten av vekst, jordnær og avbalansert, og ble kjent for sin store evne til å roe ned pasienter. Hun var selv sikker på at hun var synsk, og mange av spådommene hennes skal ha slått til. I tillegg til å sitte med mye nedarvet visdom fra eldre kloke folk, leste hun seg også til elementær skolemedisin, og kombinerte denne kunnskapen med sin lange erfaring og et sunt folkevett.
Anne kjente til trolldomsformler, og etterlot seg en bok med medisinske råd som skal være eid av danske slektninger. Hun var særlig kjent for å drive støping og signing, og «leste» gjerne over pasientene hun behandlet. Hun kjente godt til legende urter, og kunne bruke kongslys, høymo eller briskelåg. Hun skal også ved et tilfelle ha brukt solblom (Arnica). Anne var spesialist på engelsk syke og ulike typer eksem.[6] Én gang behandlet hun en mann som alle trodde var død. Hjertet hadde stoppet å slå, men det lyktes likevel Anne å få liv i ham igjen.
Anne Brandfjeld skal ha uttalt:
«Jeg har aldri anvendt farlige medisiner, medisiner som kunne gjøre skade. Ingen kan bebreide meg noe i så måte. Hvor dyktige og innsiktsfulle våre norske leger enn er, så har de likevel kommet i skade for å anvende altfor sterke medisiner der hvor et gammelt, godt husråd kunne gjøre samme nytten. Mange utenlandske legeplanter passer ikke for vårt land og våre syke. Så viselig har forsynet innrettet alt at sykdommer som forekommer her i landet, kan helbredes med nettopp de urter som vokser på stedet.»[trenger referanse]
Før hun døde lærte hun opp – slik skikken var – en yngre kvinne i den legetradisjonen hun sto for.[6] Denne kvinnen ble regnet som en av Kristianias «fem kloke» i 1906.[trenger referanse] Denne kvinnen lærte i sin tur opp datteren sin, som holdt tradisjonen etter Anne Brandfjeld i live til hun døde i 1955.[trenger referanse]
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
- I 2008 fikk en vei på Ekeberg i Oslo navnet Anne Brannfjells vei.
- I 2015 ble det avduket en skulptur av Anne Brandfjeld utenfor flerbrukshallen til Ekeberg Skole. Dag Jarnøy fra Bekkelagshøgda Lokalhistoriske Forening tok i 2012 initiativ til å få oppført skulpturen, og kontaktet Christian Ringnes som sa seg villig til å finansiere prosjektet. Skulpturen er utført av billedhugger Kirsten Kokkin.[7]
- I 2016 ga Ellen Vahr ut romanen Gaven, som er basert på livet til Anne Brandfjeld. Forfatteren er Brandfjelds tipptippoldebarn.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anne Evensen Brandfjeld Norsk biografisk leksikon
- ^ Jf. dokumentarromanen "Gaven" av Ellen Vahr som gir en vakker skildring av Elseby og hennes betydning for Anne Brandfjeld.
- ^ Tore Sørlie (1. august 2009). «En klok kone fra Kampen» (norsk). Kampen Historielag. Besøkt 30. april 2023.
- ^ Leif Gjerland (14. februar 2017). «Til denne gaten dro Oslofolk for å bli. Anne Brandfjeld fikk mange etterkommere. En av dem var Ørnulf Øyset, kjent som hallingdanser og bl.a. medvirker i stumfilmen Kristine Valdresdatter. helbredet». www.aftenposten.no. Besøkt 30. april 2023. «Snåsamannens varme hender og annen uforklarlig helbredelse er ikke noe nytt; 1800-tallets Christiania-forsteder hadde mange «kloke koner».»
- ^ a b Barndomsminner om kloke koner Nettavisen
- ^ Jenssen, Arne Vidar (12. november 2015). «Hedret Anne Brannfjell med statue». Nordstrands Blad (norsk). Besøkt 1. januar 2022.
- ^ «Ellen Vahr». aschehoug.no. Besøkt 1. januar 2022.