Andrej Vysjinskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Andrei Visjinsky»)
Andrej Vysjinskij
Født28. nov. 1883[1][2]Rediger på Wikidata
Odesa (Det russiske keiserdømmet)[3]
Død22. nov. 1954[4][1][5][6]Rediger på Wikidata (70 år)
New York (USA)[7][3]
BeskjeftigelseJurist, diplomat, politiker, universitetslærer, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Q115153231 (1949–1953)
  • Procurator General of the Soviet Union (1935–1939)
  • rektor ved Statsuniversitetet i Moskva (1925–1928)
  • medlem av Sovjetunionens øverste sovjet
  • ambassadør
  • Russlands utenriksminister (1949–1953) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i juss
Utdannet vedFaculty of Law of Taras Shevchenko National University of Kyiv
Det keiserlige St. Vladimir-universitetet
PartiSovjetunionens kommunistiske parti
Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti
NasjonalitetSovjetunionen
GravlagtKremlmurens nekropolis
Medlem avDet russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Sovjetunionens sentrale eksekutivkomité
Utmerkelser
7 oppføringer
Stalinprisen
Leninordenen
1. klasse av Fedrelandskrigens orden
Medaljen for forsvaret av Moskva
Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945
Arbeidets røde fanes orden
Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen
Signatur
Andrej Vysjinskijs signatur

Andrej Januarjevitsj Vysjinskij (russisk: Андре́й Януа́рьевич Выши́нский; født 28. novemberjul./ 10. desember 1883greg. i Odessa, død 22. november 1954 i New York) var en sovjetisk jurist, diplomat og politiker. Vysjinskij er mest kjent for sin rolle som anklager under de såkalte Moskvaprosessene i 1936–1938 hvor en rekke kommunistledere ble dømt til døden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vysjinskij kom fra en katolsk polsk familie.[trenger referanse] Faren var embedsmann i tsartiden. Familien flyttet senere til Baku. Foruten polsk og russisk kunne gutten tilegne seg både engelsk og fransk.

Han ble mensjevik i 1903 og tok sin eksamen i rettsvitenskap i 1913.

Den russiske revolusjon, mellomkrigsårene[rediger | rediger kilde]

Under den russiske revolusjon var han motstander av bolsjevikene og undertegnet en arrestordre på Vladimir Lenin, som aldri ble iverksatt.[trenger referanse] Under den russiske borgerkrig ble han arrestert for kontrarevolusjonær aktivitet, men ble løslatt av uklare grunner.[trenger referanse]

I 1920 ble Vysjinskij bolsjevik og utmerket seg raskt som en av Sovjetunionens fremste jurister i skarp konkurranse med Jevgenij Pasjukanis.[trenger referanse] Han ble i 1921 professor ved Moskvas universitet og var 1925-28 rektor der.[8]

I 1935 ble han utnevnt til Sovjetunionens sjefanklager og ledet de såkalte Moskvaprosessene i den senere del av 1930-årene. I den første rettssaken satte han tonen ved sin giftige språkbruk mot de anklagede:[9]

Skyt disse gale hunder. Død til denne gjengen som skjuler sine skrekkinngytende tenner, sine ørneklør, fra folket! Ned med den gribben Trotskij, fra hvis lepper det drypper blodig gift som forderver marxismens store idealer!... Nød med disse forkastelige dyr! La oss en gang for alle ta slutt på siste miserable hybrider av rever og griser, disse stinkende lik! La oss utrydde kapitalismens gale hunder, som ønsker å rive i filler blomsten av vår nye sovjetiske nasjon! La oss stappe det bestialske hat de bærer på mot våre ledere tilbake ned deres egne struper!

Sentral politiker[rediger | rediger kilde]

Vysjinskij var utenrikskommissar 1940-46 og spilte en betydelig rolle da Latvia ble innlemmet i 1940 og for innsettelsen av en kommunistisk regjering i Romania i 1945.[trenger referanse] Som sovjetisk viseutenriksminister 1946-49 og fra 1953 Sovjetunionens permanente delegat i FNs sikkerhetsråd samt som utenriksminister 1949-53 var han Stalins utenrikspolitiske talerør og spilte som sådan en hovedrolle i den aggressive utenrikspolitikk som ledet til den kalde krigen.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вышинский Андрей Януарьевич, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andrey Vyshinsky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrey-Vyshinsky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, oppført som Andrej Wyschinsky, Munzinger IBA 00000000253, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ TracesOfWar, oppført som Andrei Yanuarevich Vyshinsky, TracesOfWar person ID 68546[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Bra Böckers lexikon, 1980.
  9. ^ Nicolas Werth, Karel Bartošek, Jean-Louis Panné, Jean-Louis Margolin, Andrzej Paczkowski, Stéphane Courtois, The Black Book of Communism: Crimes, Terror, Repression, Harvard University Press, 1999, ISBN 0-674-07608-7, s. 750.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Beirne Piers, red. (1990). Revolution in law: contributions to the legal development of Soviet legal theory 1917-1938 (eng). Armonk, N.Y.: M. E. Sharpe. ISBN 0-87332-560-5. 
  • Skjut de galna hundarna!: berättelsen om Stalins åklagare Vysjinskij och hans tid (swe). Stockholm: Norstedt. 1990. ISBN 91-1-893742-X (inb.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Andrej Vysjinskij – sitater