Andebumål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Andebumål er dialekten som blir snakka i Andebu kommune. Andebumålet er en vikværsk dialekt, med typiske trekk som kløyvd infinitiv og -ær, -æne-bøying av hankjønnsord i flertall.

I dag er andebumålet under sterkt press fra de større østlandsmåla rundt Oslo (via kystbyene i Vestfold), som de fleste andre dialektene på Østlandet.

I perioden fra 1900 til 1945 blei landsmål brukt av noen personer fra kommunen, fordi landsmålet var nærere den gamle dialekten i området. Det var også et vedtak i kommunestyret på dette.

Det er til dels store lokale variasjoner i andebumålet, men det avhenger som oftest av hvor mye dialekten er påvirka av bymåla rundt (da særlig av dialektene i Tønsberg og Sandefjord).

Moderne andebumål[rediger | rediger kilde]

Det typiske i dag er bøyinga av hankjønnsord i flertall (-ær, -æne), men den er også på vikende front. Men dette er ei aktiv form blant dem som bruker den, og nyord av hankjønn får denne bøyinga, (CD-ær, bloggær). Mange faste uttrykk med bevarte gamle former fins: «de' går så de' gviner» (når noe går veldig fort). Diftongen 'ei' er au til en stor del bevart, mens diftongen 'au' som oftest har gått over til 'ævv'. Tjukk l er bevart, og tjukk l for tidligere 'rð' er til dels bevart. Tre kjønn er bevart.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Andebu bygdebok, kulturbindet, red. av dr. philos. Arne Gallis
  • Vestfoldmål: Ord og vendinger fra Andebu, av Ole Bråvoll (red. av Odd Gallis)