Setesdalsk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Setesdalsk eller setesdalsmål[1] er dialekten innenfor det norske språket som kommer fra Setesdal i Aust-Agder i Norge. Denne dialekten skiller seg fra flere nærliggende (for eksempel andre sørlandske dialekter og dialekter i Vest-Telemark) med annerledes uttrykk og ord.[1] Eksempler på dette er ord som «jungji», som betyr en spisekniv. Dette ordet finner man ikke igjen i andre dialekter.[2]

Setesdalsk har ikke endret seg stort siden vikingtiden.[1] I 1672–1677 var det samlet en del ord fra Raabyggelaget i 70 sider i en bok som het Ordsamling fraa Robyggjelaget fraa slutten av 1600-talet. Ordene er fortsatt forståelige idag for de som snakker Setesdalsk.[3]

Sammenligning mellom nynorsk og setesdalsk[rediger | rediger kilde]

Grammatikken i setesdalsk har beholdt bøyingen fra gammelnorsk i tallord, som bøyes etter grammatisk kjønn, «tvei gúta», «tvæ jentur», og «tvau born».[4][5] Den gammelnorske endingen «-r», som i hestr, har gått over til den «hengende e-en», eller en svarabhakti,[1] som i «hest'e». Dette er bare i hannkjønnsord.[1][6] Som i dialektene i Vest-Agder og Vest-Telemark, har «fjell» og andre ord som slutter på «ll» blitt til «dd»,[1] men når det ordet har et tillegg så går den tilbake til «ll», som i «fjødd», men «fjøllsendi».[6] Foran labiale og velare konsonanter har «l»-en gått bort, som i «kåv'e» «kalv», og «fókk» «folk», på samme måte som i engelsk.[1] Ord som slutter på «-al», «-ar» (det vil si på nynorsk skrivemåte) har blitt til -ɔːr/-ɔːl som i «sommår»,[7] «gåmål'e»,[8] og «håmåri».[9][1] Aspirasjon på trykksvake stavelser har blitt beholdt i setesdalsk.[10]

I eldre Setesdalsk, helt til 1915–1920, hadde man svarabhakti på personnavn, som i «Kjæm'e du, Knut'e?».[6]

Skriftspråk[rediger | rediger kilde]

Selv om setesdalsk ikke har offisielt skriftspråk, så har vallemal.no lagd et skriftspråk for å beskrive en rekke lyder.[11]

En apostrof brukes når en del av ordet går vekk når det kommer et konsonantstartende ord etter ordet, som i «ha' på», og «har i». Apostrofen brukes også for svarabhaktivokalen «e». «ā» betyr en lang a på slutten av et ord.[12]

Lyder[rediger | rediger kilde]

Vokaler[rediger | rediger kilde]

Bokstav IPA-symbol
a ɒ~ä
au ɒu
e ɛ~e
é ɛɪ
è ɪɛ
ei ɒɪ~æɪ
i ɪ~i
o ɔ~o
ó ɔʊ
ò ʊɔ
u ʉ~u
ú ɛu~ɛʉ
y ʏ~y
ý
ø ø
ǿ øʏ
å ɔ~o

Konsonanter[rediger | rediger kilde]

Konsonantene uttales likt som på øvrig norsk, men «sj» uttales som [sj][13] og «tj» uttales som [(t)ç],[14] eller [tj] i midten av ord.[15]

Tekster[rediger | rediger kilde]

Fair'e åkkås:

Fair'e åkkås, dú som æ i himmelen!
La díss namn vère hellig,
La díss Ríkji kjæm'e,
La díss vilja skje 'å jórden som i himmelen!
Gi åkkå i dag'e åkkås daglige stump'e.
Forla'kkå åkkås syll'e, som åkkå å forlater åkkås syllfókk
Led åkkå 'kji inn i freistelse,
men frels åkkås frå det onde.
for Ríkji æ díss,
å móstri å æren for allstǿtt. Amen.

IPA:

fɒɪr.ɛ ɔkːɔs dɛu sɔm ɛː i hɪmːelen
lɒː dæɪsː nɒmn vɪere hɛlːi
lɒː dæɪsː ræɪçːɪ çɛːmə
lɒː dæɪsː vɪljɒ sjɛː ɔ jɔʊrden sɔm i hɪmːelen
jiː ɔkːɔ i dɒːg.e ɔkːɔs dɒːglɪgɛ stump.e
fɔr'lɒːkːɔ ɔkːɔs sʏlː.e sɔm ɔkːɔ ɔ fɔr'lɒːter ɔkːɔs sʏlːfɔʊkː
lɛːd ɔkːɔçɪ ɪnː i frɒɪstelsə
mɛn frels ɔkːɔs frɔː dɛ ɔndə
fɔr ræɪçːɪ ɛː dæɪsː
ɔ mɔʊstrɪ ɔ ɛːren fɔr alːstøʏtː ɒːmen

Nórdavinden å sólí:[16]

Nórdavinden å sólí drógest om kvæ som vår’ sterkast’e
då der kåm enn mann’e gangandi,
mæ a tykk frakke på si.
Da vurte einige om at den av da som fysst’e greidde å få frakkā av mannæ,
sill' reiknast for å vèr’ sterkast’e.
Nórdavinden blés så fælt ’an kunna, men ti’ mei’ ’an blés,
ti’ mei’ nappa mannen att’e frakka sí.
Seist’e gav nórdavinden opp. Så va’ det sólís túr’e.
’U skjein bå’ heit å gó, å mannen tók av si frakkā.
Nórdavinden måtte barre gódtake at sólí va’ sterkare.

IPA:

nɔʊrɒvɪnden ɔ sɔʊlæɪ drɔʊgest ɔm kʰvɛːm sɔm väːr stærkast.ə
dɔ dær kʰɔm en mänː.e gäŋgändɪ
mɛ ä tʰʏkː frakːə pʰɔː sɪ
dä vurte ɒɪniːgə um dɛn ɒv dɒ sɔm fysːt.ə grɒɪde ɔ fɔ frɒkːɒː ɒːv mɒnːæ
silː rɒɪknäst fɔr ɔ vɪɛr stærkäst.ə
nɔʊrɒvɪnden blɛɪs sɔ fɛːlt än kʰunːä men tʰɪ mɒɪ än blɛɪs
tʰɪ mɒɪ nɒpːä mänːen atːte frɒkːɒː sæɪ
sɒɪst.ə gäːv nɔʊrɒvɪnden up sɔ vä dɛ sɔʊlæɪs tʰɛur.e
u sjɒɪn bɔ hɒɪt ɔ gɔʊ ɔ mänːen tʰɔʊk äːv sɪ frɒkːɒː
nɔʊrɒvɪnden mɔtːə bäre gɔʊtʰäkːə ät sɔʊlæɪ vä stærkäre

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h dialekter i Setesdal, snl.no
  2. ^ jungji, vallemal.no
  3. ^ Innsamling av Valle-mål gjennom tidene Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., vallemal.no
  4. ^ tvó, vallemal.no
  5. ^ Møt Sigurd Brokke i «Dialektriket», nrk.no
  6. ^ a b c Dei ulike ordklassane Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., vallemal.no
  7. ^ sommår, vallemal.no
  8. ^ gåmål'e, vallemal.no
  9. ^ håmåri, vallemal.no
  10. ^ eplekake, vallemal.no
  11. ^ Uttale av vokalane Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., vallemal.no
  12. ^ Stavemåtar Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine., vallemal.no
  13. ^ sjampó, vallemal.no
  14. ^ tjóv'e, vallemal.no
  15. ^ forsitje seg, vallemal.no
  16. ^ Nordavinden å sólí[død lenke], vallemal.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]