Amerikanske urfolkspråk
Amerikanske urfolksspråk eller indianerspråk er språk som blir eller har blitt snakket av amerikanske urfolk. Disse språkene hører til flere dusin språkfamilier eller er isolerte språk. Forsøk på å gruppere dem i tre omfattende språkfamilier, eskimoisk-aleutiske språk, na-dené-språk og amerindiske språk, er stort sett blitt forkastet av forskere.[1]
Ifølge UNESCO er de fleste urfolksspråkene i Amerika kritisk truet, og mange er allerede utdødde.[2] Språket med flest talere er sørlig quechua, som har ca. 7 millioner talere.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Arkeologiske funn og DNA tyder på at de amerikanske kontinentene ble befolket gjennom innvandring fra Sibir for cirka 10 000–17 000 år siden. De første innvandrernes etterkommere spredde seg fra Alaska videre sør til resten av Nord- og Sør-Amerika. Det eller de språkene som ble snakket av disse første innvandrerne, og hvordan den nåværende bredden av amerikanske urfolksspråk oppsto, er et omstridt spørsmål. Det fins fakta som tyder på at talerne av na-dené-språk og eskimoisk-aleutiske språk kom fra Sibir senere enn den aller første folkevandringsbølgen.
Flere amerikanske urspråk har utviklet sine egne skriftspråk, deriblant mayaspråket og nahuatl, aztekernes språk. Senere har disse og andre urfolksspråk begynt å bli skrevet med det latinske alfabetet, eller den kanadiske stavelseskriften for innfødte folkeslag. Aleutisk og tlingit ble først skrevet med det kyrilliske alfabetet og senere med det latinske alfabetet.
Etter Christoffer Columbus' ankomst til Amerika i 1492 ankom store mengder spanske, engelsk, portugisiske, franske og nederlandske nybyggere og administratorer. Disse sine språk utgjør nå de offisielle språkene i de forskjellige amerikanske nasjonene, selv om Bolivia, Paraguay og Peru har ett eller flere indianerspråk som offisielt språk utover spansk. Det fins også et lite antall kreolspråk.
Antallet talere av de ulike urfolksspråkene varierer i høy grad. Quechua, aymara, guaraní og nahuatl har mange millioner som taler disse språkene, men mange språk har idag bare et fåtall eldre brukere igjen. De fleste av de opprinnelige språkene er truede, og mange er utdødde, da det finnes ingen som lenger har disse som morsmål.
Status
[rediger | rediger kilde]Det snakkes enda i dag cirka 200 indianerspråk i USA og Canada totalt. Dette utgjør omtrent to tredjedeler av de indianerspråkene som ble pratet før tiden med europisk kontakt.[3] Majoriteten av de 200 indianerspråk som snakkes i USA og Canada er på vei til å dø ut. Hos de fleste språk er de som prater språket gamle, mens de yngre generasjonene prater engelsk. Mange (en tredjedel av språkene i USA og Canada) har bare enkelte talere blant de aller eldste. Bare 30 av de 200 språkene i Canada og USA føres videre til de nye generasjonene.[3]
Språkvern
[rediger | rediger kilde]Det fins mange ulike prosjekter for å redde, eller bevare indianerspråk.
Ett eksempel er comanche-språket[4].
Sør-Amerika
[rediger | rediger kilde]Ifølge Campbell (1997):
Språkfamilier
[rediger | rediger kilde]- Alacalufanske språk (2)
- Arauanske språk (8) Arahuan, Arawán)
- Araukiske språk (Chile, Argentina) (2)
- Arawakspråk (Sør-Amerika & Karibia) (60)
- Arutani-sapespråk (2)
- Aymaranske språk (3) (Jaqi, Aru)
- Barbacoanske språk (6) Barbakóan)
- Cahuapananske språk (2) Jebero, Kawapánan)
- Catacaoanske språk (Katakáoan)
- Chapacura-wanhamspråk (9) Chapacuran, Txapakúran, Chapakúran)
- Charruanske språk (Charrúan)
- Chibchaspråk (Sentral-Amerika & Sør-Amerika) (22)
- Chimuanske språk
- Chipaya-uruspråk (Uru-Chipaya)
- Chocospråk (10) Chocoan, Chokó)
- Cholonanske språk
- Chonspråk (2) (Patagonian)
- Guahibospråk (4)
- Guaykuruanske språk (Waikurúan)
- Harákmbutspråk (2) Tuyoneri)
- Jirajaranske språk (3)
- Jivaroanske språk (4) Hívaro)
- Karibspråk (29)
- Katukinanske språk (3) Catuquinan)
- Lule-vilelaspråk (Lule-Viléran)
- Macro-gespråk (32)
- Makuspråk (6)
- Mascoyanske språk (5) (Maskóian, Mascoian)
- Mataco-guaicuruspråk (11)
- Mosetenanske språk (Mosetén)
- Muraspråk (4) (Muran)
- Nambiquaranske språk (5)
- Otomacoanske språk (2) Otomákoan)
- Paezanske språk (6) Páesan)
- Pano-tacananske språk (30) (Pano-Takana, Pano-Tákanan)
- Peba-yaguanske språk (2) Yaguan, Yáwan, Peban)
- Puinaveanske språk Makú)
- Quechuanske språk (46)
- Salivanske språk (2)
- Timoteanske språk (2)
- Tiniguanske språk (2) Tiníwan)
- Tucanoanske språk (25) Tukánoan)
- Tupispråk (70)
- Uru-chipayaspråk (2)
- Witotoanske språk (6) Huitotoan, Bora-Witótoan)
- Yanomamspråk (4)
- Zamucoanske språk (2)
- Zaparoanske språk (7) Sáparoan)
Isolerte eller ikke-kategoriserte språk
[rediger | rediger kilde]Mexico og Sentral-Amerika
[rediger | rediger kilde]Språkfamiliar
[rediger | rediger kilde]- Algiske språk (Nord-Amerika & Mexico) (29)
- Chibchaspråk (Sentral-Amerika & Sør-Amerika) (22)
- Comecrudan (Texas & Mexico) (3)
- Guaicurian (8) Waikurian)
- Jicaquean
- Lencan
- Mayaspråk (31)
- Misumalpan
- Mixe-zoquespråk (19)
- Na-dené-språk (Nord-Amerika & Mexico) (48)
- Oto-mangueaspråk (27)
- Tequistlatecan (3)
- Totonacspråk (2)
- Uto-aztekiske språk (Nord-Amerika & Mexico) (31)
- Xincan
- Yumanspråk (Nord-Amerika & Mexico) (11)
Isolerte eller ikke-kategoriserte språk
[rediger | rediger kilde]Nord-Amerika
[rediger | rediger kilde]Språkfamilier
[rediger | rediger kilde]- Algiske språk (30)
- Alsean (2)
- Caddospråk (5)
- Chimakuan (2)
- Chinookspråk (3)
- Chumashan (6)
- Comecrudan (Nord-Amerika & Mexico) (3)
- Coosan (2)
- Eskimoisk-aleutiske språk (7)
- Irokesiske språk (11) Irokesiske språk
- Kalapuyan (3)
- Keres (2)
- Kiowa-tanoan (7)
- Maidu (4)
- Muskogespråk (6) Muskogee
- Na-dené-språk (Nord-Amerika & Mexico) (48)
- Palaihnihan (2)
- Plateau penuti-språk (4) (Shahapwailutan)
- Pomo (7)
- Saliske språk (23) Salishspråk
- Shastaspråk (4)
- Siouxspråk (16) Siouspråk
- Tsimshian (2)
- Utispråk (12)
- Uto-aztekiske språk (31)
- Wakashspråk (6)
- Wintun (4)
- Yokuts (3)
- Yumanspråk (11)
Algiske språk
[rediger | rediger kilde]- Algiske språk
- Wiyot
- Yurok
- Algonkinske språk
- Arapaho
- Cheyennespråk
- Cree
- Menomini
- Mesquakie-saukspråk (sac og fox)
- Miami-illinois
- Ojibwespråk (Chippewa)
- Potawatomi
- Shawnee
- Svartfotspråk
- Algonkinspråk - austleg
- Michifspråk - kreolspråk dannet av cree og fransk
Eskimoisk-aleutiske språk
[rediger | rediger kilde]Irokeserspråk
[rediger | rediger kilde]Utispråk
[rediger | rediger kilde]Uto-aztekiske språk
[rediger | rediger kilde]Isolerte eller ikke-kategoriserte språk
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Campbell, Lyle (1997). American Indian languages: the historical linguistics of Native America. pg. 253. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-509427-1.
- ^ Gordon, Raymond G., Jr. (Ed.). (2005). Ethnologue: Languages of the world (15th ed.). Dallas, Texas: SIL International. ISBN 1-55671-159-X. (Online version: http://www.ethnologue.com)
- ^ a b Artikkel om indianerspråkenes status i Canada og USA Arkivert 4. april 2005 hos Wayback Machine.
- ^ http://www.comanchelanguage.org/
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Boas, Franz. (1911). Handbook of American Indian languages (Vol. 1). Bureau of American Ethnology, Bulletin 40. Washington: Government Printing Office (Smithsonian Institution, Bureau of American Ethnology).
- Boas, Franz. (1922). Handbook of American Indian languages (Vol. 2). Bureau of American Ethnology, Bulletin 40. Washington: Government Printing Office (Smithsonian Institution, Bureau of American Ethnology).
- Boas, Franz. (1929). Classification of American Indian languages. Language, 5, 1–7.
- Boas, Franz. (1933). Handbook of American Indian languages (Vol. 3). Native American legal materials collection, title 1227. Glückstadt: J.J. Augustin.
- Bright, William. (1973). North American Indian language contact. In T. A. Sebeok (Ed.), Linguistics in North America (part 1, pp. 713–726). Current trends in linguistics (Vol. 10). The Hauge: Mouton.
- Bright, William. (1984). The classification of North American and Meso-American Indian languages. In W. Bright (Ed.), American Indian linguistics and literature (pp. 3–29). Berlin: Mouton de Gruyter.
- Bright, William (Ed.). (1984). American Indian linguistics and literature. Berlin: Mouton de Gruyter. ISBN 3-11-009846-6.
- Brinton, Daniel G. (1891). The American race. New York: D. C. Hodges.
- Campbell, Lyle. (1997). American Indian languages: The historical linguistics of Native America. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-509427-1.
- Campbell, Lyle; & Mithun, Marianne (Eds.). (1979). The languages of native America: Historical and comparative assessment. Austin: University of Texas Press.
- Goddard, Ives (Ed.). (1996). Languages. Handbook of North American Indians (W. C. Sturtevant, General Ed.) (Vol. 17). Washington, D. C.: Smithsonian Institution. ISBN 0-16-048774-9.
- Goddard, Ives. (1999). Native languages and language families of North America (rev. and enlarged ed. with additions and corrections). [Map]. Lincoln, NE: University of Nebraska Press (Smithsonian Institute). (Updated version of the map in Goddard 1996). ISBN 0-8032-9271-6.
- Gordon, Raymond G., Jr. (Ed.). (2005). Ethnologue: Languages of the world (15th ed.). Dallas, TX: SIL International. ISBN 1-55671-159-X. (Online version: https://web.archive.org/web/20080602144830/http://www.ethnologue.com/%29.
- Kaufman, Terrence. (1990). Language history in South America: What we know and how to know more. In D. L. Payne (Ed.), Amazonian linguistics: Studies in lowland South American languages (pp. 13–67). Austin: University of Texas Press. ISBN 0-292-70414-3.
- Kaufman, Terrence. (1994). The native languages of South America. In C. Mosley & R. E. Asher (Eds.), Atlas of the world's languages (pp. 46–76). London: Routledge.
- Key, Mary R. (1979). The grouping of South American languages. Tübingen: Gunter Narr Verlag.
- Loukotka, Čestmír. (1968). Classification of South American Indian languages. Los Angeles: Latin American Studies Center, University of California.
- Mason, J. Alden. (1950). The languages of South America. In J. Steward (Ed.), Handbook of South American Indians (Vol. 6, pp. 157–317). Smithsonian Institution Bureau of American Ethnology bulletin (No. 143). Washington, D.C.: Government Printing Office.
- Migliazza, Ernest C.; & Campbell, Lyle. (1988). Panorama general de las lenguas indígenas en América. Historia general de América (Vol. 10). Caracas: Instituto Panamericano de Geografía e Historia.
- Mithun, Marianne. (1999). The languages of Native North America. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-23228-7 (hbk); ISBN 0-521-29875-X.
- Powell, John W. (1891). Indian linguistic families of America north of Mexico. Seventh annual report, Bureau of American Ethnology (pp. 1-142). Washington, D.C.: Government Printing Office. (Reprinted in P. Holder (Ed.), 1966, Introduction to Handbook of American Indian languages by Franz Boas and Indian linguistic families of America, north of Mexico, by J. W. Powell, Lincoln: University of Nebraska).
- Powell, John W. (1915). Linguistic families of American Indians north of Mexico by J. W. Powell, revised by members of the staff of the Bureau of American Ethnology. (Map). Bureau of American Ethnology miscellaneous publication (No. 11). Baltimore: Hoen.
- Rowe, John H. (1954). Linguistics classification problems in South America. In M. B. Emeneau (Ed.), Papers from the symposium on American Indian linguistics (pp. 10–26). University of California publications in linguistics (Vol. 10). Berkeley: University of California Press.
- Sapir, Edward. (1929). Central and North American languages. In The encyclopædia britannica: A new survey of universal knowledge (14 ed.) (Vol. 5, pp. 138–141). London: The Encyclopædia Britannica Company, Ltd.
- Sebeok, Thomas A. (Ed.). (1973). Linguistics in North America (parts 1 & 2). Current trends in linguistics (Vol. 10). The Hauge: Mouton. (Reprinted as Sebeok 1976).
- Sebeok, Thomas A. (Ed.). (1976). Native languages of the Americas. New York: Plenum.
- Sherzer, Joel. (1973). Areal linguistics in North America. In T. A. Sebeok (Ed.), Linguistics in North America (part 2, pp. 749–795). Current trends in linguistics (Vol. 10). The Hauge: Mouton. (Reprinted in Sebeok 1976).
- Sherzer, Joel. (1976). An areal-typological study of American Indian languages north of Mexico. Amsterdam: North-Holland.
- Sturtevant, William C. (Ed.). (1978-present). Handbook of North American Indians (Vol. 1–20). Washington, D. C.: Smithsonian Institution. (Vols. 1–3, 16, 18–20 not yet published).
- Voegelin, Carl F.; & Voegelin, Florence M. (1965). Classification of American Indian languages. språk of the world, Native American fasc. 2, sec. 1.6). Anthropological Linguistics, 7 (7): 121–150.
- Voegelin, Carl F.; & Voegelin, Florence M. (1977). Classification and index of the world's languages. Amsterdam: Elsevier. ISBN 0-444-00155-7.