Potawatomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Potawatomi01.png
Michigan 1718.jpg

Pottawatomi,[1] også skrevet pottawatomie og potawatomi (blant mange varianter) er et indianerfolk som har vært å finne på Great Plains, rundt de øvre deler av Mississippi River, og de vestlige deler av De store sjøenes region. De hadde sitt eget språk, potawatomi, tilhørende den algonkinske språkfamilie. Potawatomienes ord om seg selv var neshnabé, et kognat av ordet anishinaabe.

Potawatomiene inngitt i en allianse som stod seg over lang tid, kalt de tre leirbåls råd, sammen med ojibwe- og odawa (ottawa)-indianerne. I dette forbundet ble potawatomirne betraktet som «lillebror», og ble derfor omtalt som bodéwadmi, et navn som betyr «vokterne av ilden» (med ansvar for å holde leirbålet ved like).

På 1800-tallet ble stadig flere av dem gradvis drevet vestover av de euro-amerikanske bosettere. Under den såkalte Indian Removal («indianerfordrivelsen») avstod de fleste sine eiendommer og havnet i Nebraska, Kansas og Indian Territory, nå i Oklahoma. Noen mindre grupper forble ved Det store sjøene og er der som føderalt anerkjente stammegrupper. I Canada er det over 20 stammegrupper av dem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Clifton, James A. (1978). "Potawatomi." I Northeast, red. Bruce G. Trigger. Vol. 15 of Handbook of North American Indians, ed. William C. Sturtevant. Washington, D.C.: Smithsonian Institution, pg. 725

Litteratur[rediger | rediger kilde]