Kickapoo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En kickapoobolig.

Kickapoo, egentlig Kikapú, er en algonkintalende indianerstamme i Nord-Amerika. Det er tre anerkjente stammer igjen i USA, én i Kansas, én i Oklahoma og én i Texas. Det er også en stamme i Coahuila i Mexico. Folket har motstått assimilering og taler fortsatt sitt eget språk. I begynnelsen av 2000-tallet var ætlingene til kickapooindianerne over 5000 i USA og cirka 300 i Mexico.[1]

Tradisjonelt var kickapooindianerne bofaste og bodde i byer som flyttet mellom et sommerleirsted og et vinterleirsted. De dyrket mais, bønner og squash og jaktet bøfler på prærien. Kickapoosamfunnet var oppdelt i klaner som praktiserte eksogami og arv fra far til sønn.

De første beskrivelser om kickapooindianere ble foretatt av europeere ved slutten 1600-tallet.[trenger referanse] Da var de bosatte i det som i dag er det sørlige Wisconsin. På begynnelsen av 1700-tallet bosatte seg en del av stammen nær Milwaukeefloden. Etter utryddelsen av illinoisindianerne omkring 1765 flyttet denne gruppen til illinoisindianernes gamle områder i nærheten av Peoria i Illinois.

På 1800-tallet ble stammen brutt opp i smågrupper og i 1819 fikk stammen under trykk fra nybyggere overgi sine bosetninger i Illinois og flykte til Missouri og så til Kansas. 1852 tok en stor gruppe kickapooindianere til Texas og derifra til Mexico. Etter 1873 returnerte til Oklahoma mens andre forble i Mexico, Kansas og Texas.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kickapoo», Encyclopaedia Britannica. Lest 27. juli 2019.