Kickapoo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En kickapoobolig.

Kickapoo, egentlig Kikapú, er en algonkintalende indianerstamme i Nord-Amerika. Det er tre anerkjente stammer igjen i USA, en i Kansas, en i Oklahoma og en i Texas. Det er også en stamme i Coahuila i Mexico. Folket har motstått assimilering og taler fortsatt sitt eget språk. I begynnelsen av 2000-tallet var ættlingene til kickapooindianerne over 5.000 i USA ogcirka 300 i Mexico.[1].

Tradisjonelt var kickapooindianerne bofaste og bodde i byer som flyttet mellom et sommerleirsted og et vinterleirsted. De dyrket mais, bønner og squash og jaktet bøfler på prærien. Kickapoosamfunnet var oppdelt i klaner som praktiserte eksogami og arv fra far til sønn.

De første beskrivelser om kickapooindianere ble foretatt av européere ved slutten 1600-tallet Da var de bosatte i det som i dag er det sørlige Wisconsin. I begynnelsen av 1700-tallet bosatte seg en del av stammen nær Milwaukeefloden. Etter utyddelsen av illinoisindianerne omkring 1765 flyttet denne gruppe til illinoisindianernes gamle områder i nærheten av Peoria i Illinois.

På 1800-tallet ble stammen brutt opp i smågrupper og i 1819 fikk stammen under trykk fra nybyggere overgi sine bosetninger i Illinois og flykte til Missouri og så til Kansas. 1852 tok en stor gruppe kickapooindianere til Texas og derifra til Mexico. Etter 1873 returnerte til Oklahoma mens andre forble i Mexico, Kansas og Texas.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica, uppslagsord Kickapoo