Shawnee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bandera Absentee Shawnee.PNG

Shawneene eller Shawanoene er indianere i Nord-Amerika. De befolket opprinnelig et område som i dag er en del av de amerikanske delstatene Ohio, Kentucky og Pennsylvania.

Før 1750[rediger | rediger kilde]

Shawneenes område rundt 1650.

Den forhistoriske opprinnelsen til shawneene er usikker. Som andre algonquisk-språklige stammer, kan de ha kommet fra området rundt Winnipegsjøen. De slo seg ned på et tidspunkt i Ohio Country, området som i dag er Vest-Virginia, det sørlige Ohio og nordlige Kentucky. Noen historikere har spekulert i om shawneene er etterkommere av folket til den forhistoriske Fort Ancient-kulturen i Ohio Country, men andre er uenige, og det har ikke blitt funnet bevis.

Irokeserne krevde regionen gjennom erobring, og de så på shawneene og lenapene som noen som hadde bosatt seg der på nytt som avhengige stammer. Et antall irokesere migrerte også vestover på denne tiden og ble kjent som mingoene. Disse tre stammene hadde mye med hverandre å gjøre i Ohio Country.

Seksti år med krig, 1754–1814[rediger | rediger kilde]

Etter slaget ved Monongahela i 1755, kjempet mange shawneer sammen med franskmennene under de tidlige årene i krigen mot franskmenn og indianere, til de underskrev Eastonavtalen i 1758. Da franskmennene ble beseiret i 1763, sluttet mange shawneer seg til Potiacs opprør mot britene, men opprøret ble slått ned året etter.

Den kongelige proklamasjonen av 1763 som ble vedtatt under Potiacs opprør, trakk opp en grense mellom de britiske koloniene i øst og Ohio Country som var vest for Appalachene. Fort Stanwix-avtalen i 1768 flyttet derimot grensen vestover og gav britene krav på det som nå er Vest-Virginia og Kentucky. Shawneene gikk ikke med på denne avtalen, den ble fremforhandlet mellom britiske embedsmenn og irokeserne som hevdet overherredømme over landet selv om shawneene og andre indianere jaktet der.

Etter Stanwix-avtalen begynte anglo-amerikanere å strømme inn i Ohio-dalen. Voldelige hendelser mellom bosettere og indianere eskalerte til Dunmores krig i 1774. Britiske diplomater klarte å isolere shawneene under konflikten. Irokeserne og lenapene forble nøytrale mens shawneene stod ovenfor den britiske kolonien Virginia med bare noen få allierte fra mingoene. John Murray, den kongelige guvernøren i Virginia, satte i gang en invasjon på to steder inn i Ohio Country. Shawneehøvdingen Cornstalk angrep en flanke, men ble beseiret i det eneste betydelige slaget i krigen, slaget ved Point Pleasant. I Camp Charlotte-avtalen, ble Cornstalk og shawneene tvunget til å anerkjenne Ohio River som grense slik den ble etablert i Stanwix-avtalen.

Mange andre shawnee-ledere nektet å anerkjenne denne grensen, og da den amerikanske uavhengighetskrigen brøt ut i 1775, talte et antall shawneer for å slutte seg til krigen som britiske allierte i et forsøk på å drive kolonistene tilbake over fjellene. Shaweene var delte: Cornstalk ledet de som ønsket å forbli nøytrale, mens krigsledere som Høvding Blackfish og Blue Jacket kjempet som britiske allierte.

I den nordvestlige indianerkrig mellom USA og en konføderasjon av indianerstammer, slo shawneene seg sammen med miamiene til en stor kampstyrke. Etter slaget ved Fallen Timbers i 1794, signerte de fleste shawneegruppene Greenville-avtalen et år senere. I denne avtalen ble store deler av deres hjemland gitt til USA.

Andre shawneegrupper forkastet denne avtalen og sluttet seg til deres brødre og søstre i Missouri og slo seg ned nær Cape Girardeau. Innen 1800 var det bare stammene chillicothe og mequachake som forble i Ohio mens hathawekela, kispokotha og piqua hadde migrert til Missouri.

Fra 1805 sluttet et mindretall av shawneer seg til bevegelsen til Tecumseh og hans bror Tenskwatawa som førte til Tecumsehs krig og hans død i slaget ved Thames den 5. oktober 1813. Dette var det siste forgjeves forsøket fra shawneenasjonen på å forsvare Ohio Country fra amerikansk ekspansjon.

Etter krigen[rediger | rediger kilde]

Flere hundre shawneer i Missouri forlot USA i 1815 sammen med noen lenaper og slo seg ned i Texas som på den tiden ble kontrollert av Spania. Denne stammen ble kjent som Absentee Shawnee. De ble igjen utvist i 1839 etter at Texas fikk sin uavhengighet tre år tidligere. Disse menneskene slo seg ned i Oklahoma, nær dagens Shawnee og fikk der selskap i 1845 av shawneer fra Kansas som delte deres tradisjonelle skikker og tro.

Ohio-shawneene signerte i 1817 Fort Meigs-avtalen som avstod deres gjenværende land i bytte mot tre reservater i Wapaughkonetta, Hog Creek (nær Ada) og Lewistown (her sammen med senecaene).

Missouri sluttet seg til unionen i 1821, og etter St. Louis-avtalen i 1825, ble 1 400 Missouri-shawneer tvangsforflyttet fra Cape Girardeau til det sørøstlige Kansas, nær Neosho River.

I 1833 var det bare Black Bobs gruppe som gjorde motstand. De slo seg ned i det nordøstlige Kansas nær Olathe og langs Kaw River i Monticello nær Gum Springs.

Rundt 200 av Ohio-shawneene fulgte profeten Tenskwatawa og sluttet seg til deres brødre og søstre i Kansas i 1826, men hovedgruppen fulgte Black Hoof som kjempet mot etthvert forsøk på å gi opp hjemlandet i Ohio. I 1831 flyttet Lewistowngruppen av senecaer og shawneer til Indian territory (dagens Oklahoma). Etter at Black Hoof døde, oppgav de gjenværende 400 Ohio-shawneene i Wapaughkonetta og Hog Creek sitt land og flyttet til shawneereservatet i Kansas.

Under den amerikanske borgerkrig flyktet Black Bobs gruppe fra Kansas og sluttet seg til Absentee Shawnee i Oklahoma for å unnslippe krigen. Etter borgerkrigen ble shawneene i Kansas igjen utvist og flyttet til Oklahoma, hvor shawneene fra den tidligere Lewistowngruppen ble kjent som østlige shawneer og den tidligere Missouri-gruppen ble kjent som lojale shawneer (på grunn av deres trofasthet mot unionen under krigen). Den siste gruppen ble regnet som del av cherokee-nasjonen av USA på grunn av at de også var kjent som cherokee-shawneer.

Idag lever den største delen av shawnee-nasjonen fremdeles i Oklahoma.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Callender, Charles. "Shawnee" in Northeast: Handbook of North American Indians, vol. 15, ed. Bruce Trigger. Washington, D.C.: Smithsonian Institution, 1978. ISBN 0-16-072300-0
  • Clifton, James A. Star Woman and Other Shawnee Tales. Lanham, MD: University Press of America, 1984. ISBN 0-8191-3712-X; ISBN 0-8191-3713-8 (pbk.)
  • Edmunds, R. David. The Shawnee Prophet. Lincoln, Nebraska: University of Nebraska Press, 1983. ISBN 0-8032-1850-8.
  • Edmunds, R. David. Tecumseh and the Quest for Indian Leadership. Originally published 1984. 2nd edition, New York: Pearson Longman, 2006. ISBN 0-321-04371-5
  • Edmunds, R. David. "Forgotten Allies: The Loyal Shawnees and the War of 1812" in David Curtis Skaggs and Larry L. Nelson, eds., The Sixty Years' War for the Great Lakes, 1754–1814, pp. 337-51. East Lansing: Michigan State University Press, 2001. ISBN 0-87013-569-4.
  • Howard, James H. Shawnee!: The Ceremonialism of a Native Indian Tribe and its Cultural Background. Athens, Ohio: Ohio University Press, 1981. ISBN 0-8214-0417-2; ISBN 0-8214-0614-0 (pbk.)
  • O'Donnell, James H. Ohio's First Peoples. Athens, Ohio: Ohio University Press, 2004. ISBN 0-8214-1525-5 (paperback), ISBN 0-8214-1524-7 (hardcover).
  • Sugden, John. Tecumseh: A Life. New York: Holt, 1997. ISBN 0-8050-4138-9 (hardcover); ISBN 0-8050-6121-5 (1999 paperback).
  • Sugden, John. Blue Jacket: Warrior of the Shawnees. Lincoln and London: University of Nebraska Press, 2000. ISBN 0-8032-4288-3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Shawnee – bilder, video eller lyd