Sancho VII av Navarra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sancho i Roncesvalles-kirkens vindu.

Sancho VII (baskisk: Antso Azkarra, spansk: Sancho el Fuerte; født 1157, død 7. april 1234 i Tudela) den sterke var konge av Navarra 1194-1234.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sannsynligvis eldste sønn av Sancho VI av Navarra og dennes hustru Sancha, som var datter av Alfonso VII av León.[trenger referanse] Sancho VII var den siste av Navarras herskere som tilhørte huset Jiménez.

Ettersom Sanchos yngre søster, Berengaria var gift med Rikard Løvehjerte ble Sancho og Rikard svært gode venner og allierte. Da Rikard ble tatt til fange i Tyskland passet den franske konge på å ta et av Rikards fort i Angevin. Da Rikard til slutt ble fri og skulle ta tilbake sitt fort oppdaget han at Sancho og hans riddere allerede hadde beleiret fortet for ham. Så snart Rikard ankom fikk Sancho vite at hans far var avgått med døden.

Konge[rediger | rediger kilde]

Sancho vendte da tilbake til Navarra og ble kronet til konge av Navarra den 15. august 1194.

Rundt 1198 og 1200 bedrev han en ekspedisjon i Afrika. Sannsynligvis gav han hjelp til almohadene, ettersom han trengte deres hjelp mot Kastilla.[trenger referanse] Mens Sancho var i Afrika invaderte Alfonso VII av Kastilla og Peter II av Aragón Navarra, og slik tapte Sacho provinsene Álava, Guipúzcoa og Vizcaya til Kastilla.

Navarras nye våpenskjold.

Ved slaget ved Las Navas de Tolosa i 1212 beseiret de kristne konger, Sancho VII, Alfons VIII av Kastilla, Peter II av Aragón og Alfons II av Portugal, den muslimske kalifen Muhammad an-Nasir. Man tror at de navarriske styrkene klarte å kappe kjedene rundt Muhammad an-Nasirs telt og at de endret Navarras våpenskjold til minne av dette.[trenger referanse]

Sancho var gift to ganger. Hans første hustru var Constance, som var datter av Raymond VI av Toulouse, som han gifte seg med i år 1195. I 1200 skilte han seg fra henne. Han andre hustru vet man ikke med sikkerhet hvem var, men man tror at det enten var Clemence, som var datter av Fredrik I Barbarossa, eller datteren til emiren av Marokko.[trenger referanse]

Selv om hans ekteskap ikke resulterte i noen barn hadde han en rekke uekte sønner: Ferdinand, William og Roderick. Hvem deres mødre var er ukjent.

Som et resultat av sin fedme og hans hardt plagede ben, trakk han seg tilbake til Tudela, og hans yngre søster Blanca tok over styret av Navarra.[trenger referanse] Da Blanca døde i 1229, fortsatte Sancho som konge. Etter at han senere døde, var det Blancas sønn Thibaut som stod på tur til Navarras krone. Sancho etterlot til etterverdenen et bibliotek som inneholdt 1,7 millioner bøker, et kongerike som var meget formuende og en jødisk befolkning som hadde en høy status.[trenger referanse]

Han ble begravet i Roncesvalles.

Sanchos levninger er blitt studert av legen Luis del Campo og de målte hans skjelett. Sancho var 2,23 meter lang. Man tror at det skyldes at Sanchos var etterkommer etter den norske kongen Harald Hårdråde som også var meget lang.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arturo Campión: La jornada a África del rey D. Sancho el Fuerte (Problema histórico). In: Euskariana. Parte Tercera. Algo de Historia. (1899), S. 62–91.
  • Carlos Marichalar: Colección diplomática del rey don Sancho VIII (El Fuerte) de Navarra. Editorial Aramburú. Pamplona, 1934.
  • Luis del Campo: La estatura de Sancho el Fuerte de Navarra. In: Príncípe de Viana. Vol. 13 (1952), S. 481–494.
  • Jon Andoni Fernández de Larrea Rojas: La conquista castellana de Álava, Guipúzcoa y el Duranguesado (1199-1200). In: Revista Internacional de los Estudios Vascos. Vol. 45 (2000), S. 425–438.
  • Javier Martínez de Aguirre y Aldaz: El signo del Águila en los documentos de Sancho VII el Fuerte, rey de Navarra (1194-1234). In: Anales de la Real Academia Matritense de Heráldica y Genealogía. Vol. 8 (2004), S. 557–574.
  • Dieter Berg: Richard Löwenherz. Wissenschaftliche Buchgesellschaft. Darmstadt, 2007.
  • Damian J. Smith: The Papacy, the Spanisch Kingdoms and Las Navas de Tolosa. In: Anuario de historia de la iglesia. Vol. 20 (2011), S. 157–178.