Reconquista

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Reconquista (spansk og portugisisk for «gjenerobring») er en betegnelse på den kristne gjenerobringen av Den iberiske halvøy fra maurerne mellom 718 og 1492.

I 711 invaderte maurerne Den iberiske halvøy og seiret i slaget ved Guadalete. I løpet av fem år hadde de underlagt seg det meste av halvøya, og knust de visigotiske kongedømmene. En større araberstyrke kom fra Nord-Afrika og erobrer land også nord for Pyreneene. De ble stoppet av Karl Martell i slaget ved Poitiers. Det som ofte beskrives som starten på la reconquista i Spania, er et mindre slag[1] der visigoteren Pelayo, konge over Asturias seier over en muslimsk hær ved Covadonga i 718 eller 722. Først i[2] 1085 inntar Alfonso den VI Toledo. Byen blir aldri mer ledet av muslimer.

Den portugisiske reconquista kulminerte i 1250 da Afonso III erobret Algarve. Han styrte dermed over et rike som i stor grad tilsvarer dagens Portugal.

I Spania kulminerte prosessen 2. januar 1492, da Ferdinand og Isabella kastet ut den siste mauriske herskeren, Boabdil av Granada og forente det meste av dagens Spania under sitt styre (Navarra ble ikke innlemmet før i 1512).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Encyclopedia». JAMA. 17. 279: 1409. 6. mai 1998. ISSN 0098-7484. doi:10.1001/jama.279.17.1409-jbk0506-6-1. Besøkt 9. januar 2020. 
  2. ^ Menocal, María Rosa (31. august 2000). «Visions of al-Andalus». The Literature of Al-Andalus. Cambridge University Press. s. 1–24. ISBN 978-0-521-47159-6. Besøkt 9. januar 2020.  Norsk utgave 2012,