Alfonso II av Portugal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alfonso II av Portugal
Konge av Portugal
Alfonso II av Portugal
Navn Alfonso II, o Gordo
Regjeringstid 26. mars 121125. mars 1223
Født 23. april 1185
Coimbra
Død 25. mars 1223 (37 år)
Coimbra
Foreldre Sancho II av Portugal
og Dulce av Aragón
Ektefelle Urraca av Castilla
Barn bl.a.:

Alfonso II av Portugal (født 23. april 1185 i Coimbra i Portugal. død 25. mars 1223 samme sted), tilnavnet var o Gordo, «den feite».

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alfons II var annen (og eneste overlevende) sønn av kong Sancho I og Dulce av Barcelona. Etter farens død besteg han i 1211 den portugisiske trone.

Konge[rediger | rediger kilde]

Som konge hadde Afonso II en annen tilnærming til regjeringen av riket enn sin far Sancho I og sin bestefar Afonso I. Mens hans bestefar var opptatt av å skaffe seg militær gevinst mot kongedømmet Castilla eller mot maurerne i sør, var han selv lite interessert i å fortsette denne politikken. Han sikret fred med Castilla.

Med hjelp av korsfarere som var hentet til landet, gjenopptok han reconquistaen og erobret Setúbal og Alcácer do Sal, men videreførte så ikke denne politikken.

De første år av hans regjering ble endel preget av interne konflikter mellom Afonso og hans brødre og søster. Kongen klarte å opprettholde ro og sikkerhet innenfor de portugisiske grenser, men bare ved å få lyst sine slektninger fredløse og tvinge dem ut i landflyktighet.

Ettersom militære anliggender ikke var hans prioritet brukte kong Afonso mye energi på å etablere en statsadministrasjon og til å sentralisere makten om deg selv. I hans regjeringstid sammenkaltes Cortes, riksmøtet, for første gang i år 1211, der rikets grunnlover ble nedfelt - dette var landets første skriflige lover. Det dreide seg for det meste om privat eiendom, sivilrett og myntrett. Afonso sendte også ambassadører til europeiske kongedømmer også utenfor den iberiske halvøy og innledet vennskapelige kommersielle forbindelser med de fleste av dem.

Han forsøkte også å svekke kirkens makt, men det førte ham inn i konflikt med paven. For å få Portugals selvstendighet anerkjent av paven hadde hans bestefar kong Afonso I gitt kirken svært mange privilegier. Dermed fremstod kirken som meget sterk og uavhengig av kongemakten. Nå som Portugals status som eget land var fast etablert, var ikke kongen lenger så opptatt av å tekkes kirken og holde de gamle løfter. Nå ville Afonso II svekke geistlighetens makt og kunne sikre seg en del av kirkens store inntekter til til kongemaktens disposisjon. Han ble gjentatte ganger ilagt kirkestraffer for dette, og på sin side forviste han erkebiskopen av Braga fra landet.

Hens tiltak utløste en lvvorlig diplomatisk konflikt mellom paven og Portugals konge. Etter at han var blitt ekskommunisert av pave Honorius III for de friheter han tok seg, lovet Afonso II å forsone seg med kirken, men foretok ingen seriøse skritt i den retning innen han døde i 1223.

Hans sønn Sancho II av Portugal overtok kronen da han døde, og regjerte fram til han ble avsatt i 1247, hvor Alfonso IIs andre sønn Alfonso III av Portugal overtok.[1]

Han var gift med Urraca av Castilla og ble også far til dronning Eleonore i Danmark.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Columba Batlle: «Alfons II«», I: Lexikon des Mittelalters (LexMA). Bind 1, Artemis & Winkler, München/Zürich 1980, ISBN 3-7608-8901-8, Sp. 404–405.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sancho II, king of Portugal. Besøkt 19. april 2015
  2. ^ Steenstrup, Johannes C. H. R.: Eleonore i Dansk biografisk Lexikon.


Forgjenger
Sancho I av Portugal
Coat of arms of Portugal.svg
Monarker i Portugal
1211–1223
Etterfølger
Sancho II av Portugal