Wollert Krohn-Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Wollert Krohn-Hansen
Født28. desember 1889
Kristiansund
Død3. april 1973[1] (83 år)
Bergen[1]
Utdannet ved MF vitenskapelig høyskole
Beskjeftigelse Prest
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955

Wollert Krohn-Hansen (født 28. desember 1889 i Kristiansund, død 3. april 1973) var en norsk biskop. Han er særlig kjent som biskop fra okkupasjonstiden, og som pådriver for oppdelingen av Hålogaland bispedømme.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Krohn-Hansen ble cand.theol. ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo i 1914. Han gjorde tjeneste som sokneprest i Værøy og Røst fra 1915, Ofoten fra 1922 og Narvik fra 1929. I 1936 ble han domprost i Tromsø. I 1940, 14 dager før invasjonen av Norge, ble han biskop i Hålogaland.

Sammen med de andre av Den norske kirkes biskoper nedla han sitt statlige embete i 1942 i protest mot Quisling-regimet. Han fortsatte imidlertid den rent kirkelige tjenesten til han i 1943 ble internert på Helgøya i Mjøsa. Under tiden på Helgøya forrettet han en ordinasjonsgudstjeneste i Helgøya kirke der han presteviet 18 teologiske kandidater som også var internert.

Interiør fra Domkirken i Bodø, vigslet av Krohn-Hansen i 1956

Etter krigen reiste han svært mye innenfor bispedømmet i forbindelse med gjenreisningsarbeidet.

Krohn-Hansen var en pådriver for at Hålogaland bispedømme skulle deles inn i to mindre bispedømmer. Hans arbeide for dette førte fram, og i 1952 ble bispedømmet delt i Nord-Hålogaland (tilsvarende Finnmark og Troms fylker) og Sør-Hålogaland bispedømme (tilsvarende Nordland). Han valgte selv å flytte fra Tromsø til Bodø og fortsette som biskop i Sør-Hålogaland, mens Alf Wiig ble den første biskop i Nord-Hålogaland.

Krohn-Hansen vigslet den nye Domkirken i Bodø i 1956. I 1959 gikk han av for aldersgrensen. Etter at han ble pensjonist fortsatte han som prestevikar, og var også i en interimperiode rektor ved det Praktisk-Teologiske Seminar ved Universitetet i Oslo.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Wollert Krohn-Hansen var hedret med kommandørkorset av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden, og hadde Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje.[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Den brente jord : Dagboksoptegnelser fra krigen og kirkekampen i Nord-Norge Oslo, Aschehoug, 1945

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Vårt Land, 5. apr. 1973, 2, nyhetsartikkel
  2. ^ «Biskop Wollert Krohn-Hansen død». Aftenposten, 5. april 1973.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjarne Odd Weider. «Biskop Wollert Krohn-Hansen til minne» I: Vår kirke i Nord, Årbok for Hålogaland, 1973


Forgjenger:
 Sigurd Johan Normann 
Biskop i Hålogaland
Etterfølger:
 Alf Kristian Theodor Wiig
som biskop i Nord-Hålogaland
han selv som
biskop i Sør-Hålogaland 
Forgjenger:
 han selv som
biskop i Hålogaland 
Biskop i Sør-Hålogaland
Etterfølger:
 Hans Edvard Wisløff