Hopp til innhold

Wollert Krohn-Hansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Wollert Krohn-Hansen
Født28. des. 1889Rediger på Wikidata
Kristiansund
Død3. apr. 1973[1]Rediger på Wikidata (83 år)
Bergen[1]
BeskjeftigelsePrest Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop i Sør-Hålogaland (1952–1959)
  • biskop i Hålogaland (1940–1952) Rediger på Wikidata
Utdannet vedMF vitenskapelig høyskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
Kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden
Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955

Wollert Krohn-Hansen (født 28. desember 1889 i Kristiansund, død 3. april 1973) var en norsk biskop. Han er særlig kjent som biskop fra okkupasjonstiden, og som pådriver for oppdelingen av Hålogaland bispedømme.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Krohn-Hansen ble cand.theol. ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo i 1914. Han gjorde tjeneste som sokneprest i Værøy og Røst fra 1915, Ofoten fra 1922 og Narvik fra 1929. I 1936 ble han domprost i Tromsø. I 1940, 14 dager før invasjonen av Norge, ble han biskop i Hålogaland.

Sammen med de andre av Den norske kirkes biskoper nedla han sitt statlige embete i 1942 i protest mot Quisling-regimet. Han fortsatte imidlertid den rent kirkelige tjenesten til han i 1943 ble internert på Helgøya i Mjøsa. Under tiden på Helgøya forrettet han en ordinasjonsgudstjeneste i Helgøya kirke der han presteviet 18 teologiske kandidater som også var internert.

Interiør fra Domkirken i Bodø, vigslet av Krohn-Hansen i 1956

Etter krigen reiste han svært mye innenfor bispedømmet i forbindelse med gjenreisningsarbeidet.

Krohn-Hansen var en pådriver for at Hålogaland bispedømme skulle deles inn i to mindre bispedømmer. Hans arbeide for dette førte fram, og i 1952 ble bispedømmet delt i Nord-Hålogaland (tilsvarende Finnmark og Troms fylker) og Sør-Hålogaland bispedømme (tilsvarende Nordland). Han valgte selv å flytte fra Tromsø til Bodø og fortsette som biskop i Sør-Hålogaland, mens Alf Wiig ble den første biskop i Nord-Hålogaland.

Krohn-Hansen vigslet den nye Domkirken i Bodø i 1956. I 1959 gikk han av for aldersgrensen. Etter at han ble pensjonist fortsatte han som prestevikar, og var også i en interimperiode rektor ved det Praktisk-Teologiske Seminar ved Universitetet i Oslo.

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Wollert Krohn-Hansen var hedret med kommandørkorset av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av 1. klasse av Finlands hvite roses orden, og hadde Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje.[2]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Den brente jord : Dagboksoptegnelser fra krigen og kirkekampen i Nord-Norge Oslo, Aschehoug, 1945

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Vårt Land, side(r) 2, type referanse nyhetsartikkel, utgitt 5. april 1973[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Biskop Wollert Krohn-Hansen død». Aftenposten, 5. april 1973.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bjarne Odd Weider. «Biskop Wollert Krohn-Hansen til minne» I: Vår kirke i Nord, Årbok for Hålogaland, 1973
Forgjenger  Biskop i Hålogaland
19401952
Etterfølger
Forgjenger 
han selv som
biskop i Hålogaland
Biskop i Sør-Hålogaland
19521959
Etterfølger