Aleksander III av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Alexander III av Russland)
Hopp til navigering Hopp til søk
Aleksander III
Tsar av Russland
Kramskoy Alexander III.jpg
Portrett (1886) - Maleri av Ivan Kramskoj
FødtАлександр Александрович
10. mars 1845
Anitsjkovpalasset[1][2][3]
Død1. november 1894 (49 år)
Livadiapalasset[4][5][6]
Gravlagt Peter- og Pauluskatedralen
Ektefelle Dagmar av Danmark
ForeldreAlexander II og Maria Alexandrovna
Far Aleksander II av Russland
Mor Maria Aleksandrovna
Søsken
11 oppføringer
Aleksandra Aleksandrovna av Russland, Jekaterina Jurjevskaja, Maria Alexandrovna av Russland, Olga Alexandrovna Yurievskaya, Sergej Aleksandrovitsj Romanov, Prince George Alexandrovich Yuryevsky, Vladimir Aleksandrovitsj av Russland, Aleksej Aleksandrovitsj av Russland, Pavel Aleksandrovitsj av Russland, Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland, Yevgeni Ivanovich Alekseyev
Barn Nikolaj II
Aleksander
Georg
Ksenia
Mikael
Olga
Beskjeftigelse Aristokrat, kunstsamler
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Medlem av Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1866–), Russian Geographical Society (1866–), Imperial Russian Historical Society (1867–), Imperial Society for the Encouragement of the Arts (1879–)
Utmerkelser
52 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Den sorte ørns orden (1857), Godfather promotion of Special Military School of Saint-Cyr, 1. klasse av Sankta Annas orden (1845), Den hvite ørns orden (1845), 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1865), 1. klasse av Sankt Vladimirs orden (1877), Stjerneordenen (1877), Andreasordenen (1845), gullsverd for tapperhet (1878), ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1881), 2. klasse av Sankt Georgsordenen (1877), Ludvigsordenen (1857), 4. klasse av Sankt Vladimirs orden (1864), Württembergske kronorden (1864), Order of St. George (1865), Guelferordenen (1865), Den nederlandske løves orden (1865), Elefantordenen (1865), Serafimerordenen (1865), Hubertusordenen (1865), Leopoldsordenen (1865), Den wendiske krones husorden (1865), Annunziataordenen (1865), Grand Cross of the Order of the Tower and Sword (1865), Den hvite falks husorden (1865), Ordenen det gylne skinn (1865), Sydkorsordenen (1866–), Osmanieordenen (1866), Dannebrogordenen (1866), Frelserens orden (1866), Sankt Stefans orden (1866), Rutekronens husorden (1866), Danilo Is orden (1867), 2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1870), Avizordenen (1873), Pour le Mérite (1877), Takovo-ordenen (1878), Medal in memory of Russo-Turkish War 1877–78 (1878), St. Olavs Orden (1879), Den oppadstigende sols orden (1880), Æreslegionen, Königlicher Hausorden von Hohenzollern, House and Merit Order of Peter Frederick Louis, Den nassauske husorden av den gylne løve, Malteserordenen, Kristusordenen, Cross "Danube Crossing", Ordenen for mot, Chakri-ordenen, Royal Order of Kamehameha I
Annet navnАлександр III Александрович
Regjeringstid13. mars 1881 - 1. november 1894
Signatur
Aleksander III av Russlands signatur

Aleksander III (russisk: Александр III Александрович [Aleksandr III Aleksandrovitsj]; født 26. februarjul./ 10. mars 1845greg. i St. Petersburg, død 20. oktoberjul./ 1. november 1894greg. i LivadijaKrim) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1881 til 1894. Han ble etterfulgt av sin sønn Nikolaj II.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alexander var født i St. Petersburg som nest eldste sønn av Aleksander II og dennes hustru Maria Aleksandrovna, og ble oppdratt sammen med sin 17 måneder eldre bror, tsarevitsj (kronprins) Nikolaj.

Alexander og Maria i København 1893

Tronfølger[rediger | rediger kilde]

Nikolaj Aleksandrovitsj (1843–1865) døde ung i Nice. Alexander III arvet da både tronfølgerrettighetene og den blivende kronprinsessen. Nikolaj hadde i 1864 forlovet seg med prinsesse Dagmar av Danmark. I 1866 forlovet Alexander og Dagmar seg, og etter sin konversjon til ortodoksien tok hun navnet Maria Fjodorovna.

Han deltok som offiser i den russisk-tyrkiske krig (1877–1878).

Tsar[rediger | rediger kilde]

Da han ble tsar i 1881 hadde han mange planer om forandringer. Hans tid og ettermæle ble imidlertid preget av kampen mot nihilistene og Narodnik og av antisemittiske tiltak, blant annet gjennom mailovene av 1882. I hans siste år ble Russland hjemsøkt av hungersnød, både i 1891 og 1892.

Aleksander III og hans familie blir velsignet av Jesus. Maleri av Ivan Makarov

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sylvain Bensidoun: Alexander III: 1881–1894. – Paris: Sedes, 1990
  • Edith M. Almedingen: Die Romanows. Die Geschichte einer Dynastie. Russland 1613–1917. Ullstein, Frankfurt am Main 1995, ISBN 3-548-34952-8
  • Gudrun Ziegler: Das Gold der Zaren, Heyne, München 2000, ISBN 3-453-17988-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Aleksander III av Russland – stamtavle i tre generasjoner
Aleksander III av Russland Far:
Aleksander II
Farfar:
Nikolaj I
Farfars far:
Paul
Farfars mor:
Sophie Dorothea av Württemberg
Farmor:
Charlotte av Preussen
Farmors far:
Fredrik Vilhelm III av Preussen
Farmors mor:
Louise av Mecklenburg-Strelitz
Mor:
Maria av Hessen-Darmstadt
Morfar:
Ludvig II av Hessen-Darmstadt
Morfars far:
Ludvig I av Hessen-Darmstadt
Morfars mor:
Louise av Hessen-Darmstadt
Mormor:
Vilhelmine av Baden
Mormors far:
Karl Ludvig av Baden
Mormors mor:
Amalia av Hessen-Darmstadt


Forgjenger:
 Aleksander II 
Tsar av Russland
Etterfølger:
 Nikolaj II