Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland
Nyikolaj Alekszandrovics orosz nagyherceg.jpg
Født8. september 1843 (juliansk)
Tsarskoje Selo
Død12. april 1865 (juliansk) (21 år)
Nice
Gravlagt Peter- og Pauluskatedralen
Far Aleksander II av Russland
Mor Maria Aleksandrovna
Søsken
11 oppføringer
Jekaterina Jurjevskaja, Aleksandra Aleksandrovna av Russland, Olga Alexandrovna Yurievskaya, Maria Alexandrovna av Russland, Aleksander III av Russland, Sergej Aleksandrovitsj Romanov, Prince George Alexandrovich Yuryevsky, Vladimir Aleksandrovitsj av Russland, Aleksej Aleksandrovitsj av Russland, Pavel Aleksandrovitsj av Russland, Yevgeni Ivanovich Alekseyev
Beskjeftigelse Aristokrat
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Utmerkelse Ridder av ordenen Det gylne skinn, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Andreasordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden

Nikolaj Alexandrovitsj av Russland

Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland (russisk: Цесаревич Николай Александрович Романов; født 20. september 1843 i Tsarskoje Selo, død 24. april 1865 i Nice) var storfyrst, og sønn av Aleksander II av Russland (1818-1881) og hans ektemake Marie av Hessen-Darmstadt, Maria Aleksandrovna.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Familiebakgrunn[rediger | rediger kilde]

Nikolai blev født som det nest eldste barn og eldste sønn av den russiske tronarving. Hans farfar var keiser Nikolaj I av Russland. Bedstefaren var så glad for den nye arving at han lot alle sine sønner knele ved vuggen og love den nyfødte storfyrste deres troskap.

Ungdom[rediger | rediger kilde]

Nikolaj Aleksandrovitsj som ung storfyrste

Som eldste sønn fikk han en gedigen tronfølgerutdennelse og viste seg tidlig å være svært begavet. Han var dessuten kultivert og dannet, og han var hele familiens yndling. I pakt med foreldrenes ønske fikk utdannelsen en utpreget liberal tone, slik at han i framtiden skulle kunne bli en moderne monark.

Han ble oppdratt sammen med sin bror, den senere keiser Aleksander III av Russland.

Nikolaj havde sin første offisielle opptreden som 13-årig som gudfar ved sin yngre brors dåp.

Da Nikolaj blev 18 år ble han av keiser Aleksander sendt ut på en større reise i det russiske rike, ettersom faren mente han skulle kjenne sitt folk. Disse reiser og det rå klima de fanbt sted i trettet Nikolaj, som hadde svakelig helbred. Han klagde over ryggsmerter. Legene kunne ikke å enes om hva som var problemet. Noen mente at haqn hadde skadet virvelsøylen etter et fall fra hesten. Andre formodet revmatisme. Uten noen nærmere diagnose sendte man ham til et det nederlandske sjøbad Scheveningen. Trass i medikamenter og massasjer forverret smertene seg fra dag til dag, til Nikolaj ikke lenger kunne stå oppreist skikkelig. Legene sendte ham videre til Nice. Da han ankom dit i november 1863, var han bare hud og knokler og kunne knapt bevege seg. Dessuten stilte man diagnosen tuberkulose.

Forlovelse[rediger | rediger kilde]

Nikolaj med ain forlovede, prinsesse Dagmar

Så i 1864 ble Nikolaj sendt av sted på en større dannelsesreise i Europa, der han avla besøk ved de forskjellige kongelige og fyrstelige hoff. Et av målene var å finne en brud, og en av kandidatene var prinsesse Dagmar av Danmark. Hun var datter av kong Christian IX av Danmark og dronning Louise av Hessen.

Nikolaj ankom til Fredensborg slott i løpet av sommeren, der den danske kongefamilie opholdt seg. Nikolaj hadde aldri møtt Dagmar, men hadde i en årrekke samlet på fotografier av henne, og begge familier ønsket ekteskapet.

Selv skrev Nikolaj til sin mor:

Jeg kom her som i en feber (...) Jeg kan ikke beskrive for deg hva som kom over me, da vi nærmete oss Fredenborg og jeg endelig så den søte Dagmar. Hvordan kan jeg beskrive det? Hun er så smukk, direkte, intelligent, erfaren, og allikevel sjenert på samme tid. Hun er enda smukkere i virkeligheten enn på de bilder vi har sett til nå.

Forlovelsen ble kunngjort på Bernstorff slott og Nikolaj reiste videre.

Alt pekte mot bedre tider for ham, hadde det ikke vært for hans skjøre kroppskonstitusjon.

Sykdom, død og begravelse[rediger | rediger kilde]

Han var feilaktig diagnosisert som lidende av reumatisme, men det viste seg å være hjernehinnebetennelse. Hans helbred ble hurtig forverret, og han ble sendt til Nice i Frankrike på grunn av klimaet. Det viste seg imidlertid hurtig at det ikke var noe håp om helbredelse, og hans familie samt Dagmar kom til Nice for å være sammen med ham. Noen fortalte at den døende Nikolaj la sin bror Aleksanders og Dagmars hender sammen og uttrykte et ønske om at de ville bli gift. Som senere skjedde.

Nikolai døde 21 år gammel. Han ble brakt til Russland med fregatten Aleksander Nevskij og ble begravd i St. Petersburg i Peter-og Paul-katedralen, Romanovfamiliens begravelseskirke.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Den russiske keiserfamilie bygget et kapell på det sted der Nikolai døde, og 1903-1913 ble en ortodoks kirke, den russiske kirke i Nice, bygd i nærheten.

Hans bror Aleksander oppkalte sin eldste sønn, den senere keiser Nikolaj II av Russland, etter Nikolaj. Nikolajs mor kom seg etter sigende aldri over sin ynglingssønns død.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]