Alastair Denniston

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Alastair Denniston
Alexander Guthrie Denniston
Født1. desember 1881
Greenock, Renfrewshire, Skottland, Storbritannia
Død1. januar 1961 (79 år)
Lymington, Hampshire, England, Storbritannia
Ektefelle Dorothy Mary Gilliat
Barn Robin Denniston
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Yrke Kryptograf
NasjonalitetStorbritannia
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden, følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
InstitusjonerRoom 40
GC&CS
FagfeltKryptografi

Alexander «Alastair» Guthrie Denniston (født 1. desember 1881 i Greenock i Renfrewshire, død 1. januar 1961 i Lymington i Hampshire) var en britisk kodeknekker i Room 40, første leder av Government Code and Cypher School (GC&CS) samt en landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Denniston ble utnevnt til operativ sjef for GC&CS i 1919 og ble i den jobben inntil februar 1942.[1]

Tidlige liv[rediger | rediger kilde]

Denniston ble født i Greenock i Renfrewshire. Han var sønn av en praktiserende lege.[1] Han studerte ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn og universitetet Sorbonne i Paris.[1]

Han vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over Uhlenhorster HC som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland.

Første verdenskrig og mellomkrigstiden[rediger | rediger kilde]

I 1914 var Denniston med på å etablere Room 40 i Admiralitetet, en organisasjon som var ansvarlig for å fange opp og knekke fiendens meldinger. I 1917 giftet han seg med Dorothy Mary Gilliat som også jobbet i Room 40.[1]

Etter første verdenskrig erkjente Denniston den strategiske viktigheten av kodeknekking og holdt Room 40s aktiviteter fungerende.[2] Room 40 ble slått sammen med hærens tilsvarende avdeling MI1b i 1919 og ble omdøpt til Government Code and Cypher School (GC&CS) i 1920 samt overført fra Marinen til Utenriksdepartementet. Denniston ble valgt til å lede den nye organisasjonen.

Med fremveksten av Hitler startet Denniston å gjøre forberedelser. På samme måte som hans overordnede i Room 40 hadde gjort, kontaktet han forelesere ved Oxford og Cambridge (inkludert Alan Turing og Gordon Welchman) og spurte om de var villige til å tjenestegjøre hvis det brøt ut krig. Han valgte Bletchley som stedet hvor kodeknekkingen skulle finne sted fordi det var ved et jernbaneknutepunkt på hovedlinjen 76km nord for London med god jernbaneforbindelse til Oxford og Cambridge. Dette førte til at MI6-sjefen Hugh Sinclair gikk til anskaffelse av eiendommen Bletchley Park. Denniston var med på å forberede stedet og designet husene som skulle bygges på eiendommen. GC&CS flyttet inn i de nye lokalitetene i august 1939, rett før invasjonen av Polen og starten på den andre verdenskrig. Enheten endret navn i juni 1946 til Government Communications Headquarters.[2][3]

Den 26. juli 1939, fem uker før krigsutbruddet, var Denniston en av tre briter (sammen med Dilly Knox og Humphrey Sandwith) som deltok i an trilateral polsk-fransk-britisk konferanse som ble avholdt i Kabatyskogen sør for Warszawa hvor det polske Biuro Szyfrów (kryptogofibyrået) hadde innføring for franskmennene og britene i dekryptering av den tyske militære Enigma krypteringsalgoritmen.[4]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Denniston fortsatte som leder inntil han ble hospitalisert i juni 1940 for blæresten. På tross av sykdommen fløy han til USA i 1941 for å opprette kontakt med den amerikanske kryptografen William F. Friedman. Denniston returnerte til Bletchley Park for en tid, men flyttet til London senere i 1941 for å arbeide med diplomatisk trafikk.[2]

På tross av hans kunnskap om fremgangen til polske kodeknekkere i forhold å knekke Enigma, delte Denniston den generelle pessimismen om mulighetene for å knekke den mer komplekse Marine-Enigma krypteringsnøkkelen. Så sent som sommeren 1940 fortalte han lederen for marineseksjonen ved Bletchley: «Du vet, tyskerne ønsker ikke at du skal leser deres saker og jeg forventer ikke at vi noen gang vil».[5] Oppfinnelsen av Banburismus-teknikken kort tid senere viste at hans pessimisme var feilplassert. I oktober 1941 skrev Alan Turing (oppfinneren av teknikken) sammen med sine med seniorkryptologer Gordon Welchman, Stuart Milner-Barry og Hugh Alexander til Winston Churchill, over hodet på Denniston, for å varsle Churchill om at mangelen på personell ved Bletchley Park forhindret dem fra å knekke mange meldinger. En utvidelse av personellet, liten i forhold til militære standarder, kunne gjøre en stor forskjell på effektiviteten av kamparbeidet. Den trege responsen til tidligere forespørsler hadde overbevist dem om at den strategiske verdien av deres arbeid ikke var forstått høyere opp i organisasjonen. I brevet var det ros av «energien og fremsynet» til kommandør Edward Travis.[6]

Churchill reagerte på brevet øyeblikkelig og beordret «Handling denne dag». Resurser ble overført så fort som mulig.

I februar 1942 ble GC&CS reorganisert. Travis, Dennistons nestkommanderende og leder av marineseksjonen, etterfulgte Denniston ved Bletchley Park, med overoppsynet over arbeidet med militære koder og kodenøkler. Når Travis overtok ledet han «administrativ revolusjon som til slutt førte ledelsen av etterretningen inn på en linje som satte den i produksjonsmodus».[6]

Personlige og etterkrigsliv[rediger | rediger kilde]

Denniston og hans kone hadde to barn, en sønn og en datter. Deres sønn Robin ble utdannet ved Westminster School og Christ Church, Oxford. Etter Dennistons nedgradering med påfølgende reduserte inntekt, ble Robins skolepenger betalt av vellgjørere. Dog måtte Dennistons datter forlate sin skole på grunn av mangelen på midler.[7]

Denniston pensjonerte seg i 1945, og underviste senere i fransk og latin ved Leatherhead.[1]

William Friedman, den amerikanske kryptografen som knekte den japanske purpur-koden, skrev senere til Dennistons datter: «Din far var en stor mann viss gjeld alle engelsktalende personer vil inneha i lang tid, hvis ikke for alltid. At så få skulle kjenne til eksakt hva han gjorde ... er den sørgelige delen.»[2]

Robin gjorde seg bemerket som utgiver. I 2004 utga han «Thirty Secret Years», en biografi om hans far konsoliderte hans rykte i GCHQs historie.[7]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f F. H. Hinsley, revised by Ralph Erskine, "Denniston, Alexander Guthrie [Alastair] (1881–1961), cryptanalyst and intelligence officer", Oxford Dictionary of National Biography, 2004
  2. ^ a b c d Welchman, Gordon (1997). The Hut 6 Story. Oxford: M & M Baldwin. ISBN 978-0-947712-34-1. 
  3. ^ Smith, Michael (1998). Station X. Channel 4 books. s. 176. ISBN 0-330-41929-3. 
  4. ^ Ralph Erskine, "The Poles Reveal their Secrets: Alastair Denniston's Account of the July 1939 Meeting at Pyry", pp. 294–305, Cryptologia 30(4), 2006
  5. ^ Preface to Turing's Treatise on the Enigma (the Prof's Book), Andrew Hodges, 1998
  6. ^ a b Hodges, Andrew (1983), Alan Turing: the Enigma, pp 219–223
  7. ^ a b The Daily Telegraph, 27 May 2012 Obituary: Robin Denniston
  8. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 30460. p. . 7. januar 1918.
  9. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 33898. p. . 2. januar 1933.
  10. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 35814. p. . 12. juni 1941.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]