Krypteringsalgoritme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En krypteringsalgoritme, eller chiffer (engelsk: cipher, fransk: chiffre), er en kryptografisk algoritme som entydig oversetter en beskjed (klarteksten) til kryptert form (chifferteksten) ved hjelp av en krypteringsnøkkel, samt en tilsvarende algoritme som går motsatt vei. Den første prosessen kalles kryptering, den andre dekryptering. Nøkkelen til de to prosessene er ikke nødvendigvis de samme. Algoritmen er som regel matematisk, men trenger ikke være det.

Med moderne datamaskiner har kryptering beveget seg fra etterretningstjenestenes domene og ut til vanlige brukere. De fleste e-postprogrammer kan settes opp til å kryptere (og/eller signere) utgående e-post. På denne måten kan meddelelsen ideelt sett kun leses av mottakeren, og ingen andre.

Under andre verdenskrig brukte den tyske marinen en kryptografisk algoritme kalt Enigma med stor suksess. Ordet «enigma» har nærmest blitt synonymt for kodespråk brukt i krig («enigma-kode»).

Det er en vanlig misforståelse at alle krypteringsalgoritmer kan «knekkes» gitt tilstrekkelig tid og regnekraft. Eksempelvis er bruken av engangsnøkler beviselig umulig å dekryptere for en tredjepart. Her bruker man en tilfeldig nøkkel med minimum samme lengde som klarteksten, og bruker den bare én gang. Dette er for upraktisk til de fleste anvendelser, men er blitt anvendt i praksis, bl.a. til «den røde telefonen» som forbinder Det hvite hus i Washington, D.C. med Kreml i Moskva.