Alanin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
L-Alaninmolekyl

Alanin (Ala eller A), HO2CCH(CH3)NH2, er en av de 20 aminosyrene som er byggesteiner i proteiner. Den tilhører gruppen nøytrale, hydrofobe, upolare aminosyrer og er nest etter glycin den enkleste og minst karakteristiske sidekjede. Dets genetiske kodoner er GCU, GCC, GCA, and GCG.

Kjemiske data[rediger | rediger kilde]

  • Kjemisk formel: CH3CH(NH2)COOH
  • Systematisk navn: 2-Aminopropanoic acid
  • Utseende: Hvitt pulver
  • Molar masse: 125,1 u
  • Massetethet: 1.424 g/cm³
  • Smeltepunkt 258oC
  • CAS-nummer 609-36-9
  • SMILES O=C(O)C(N)C

Biokjemisk karakteristikk[rediger | rediger kilde]

Alanin er ikke en essensiell aminosyre, men kan dannes i kroppen ved tilførsel av andre aminosyrer. I en undersøkelse av 1,150 ulike proteiner utgjorde alanin 7.8% av aminosyrene[1]

Metabolisme[rediger | rediger kilde]

Alanin dannes i størst grad ved reduktiv aminering av pyrodruesyre. Siden transaminering sreaksjoner er fritt reversible og pyrodruesyre passerer fritt gjennom cellene, kan, alanin can lett dannes så lenge aminogrupper er tilgjengelige, og alaninmetabolismen er tett knyttet sammen med de sentrale metabolske prosesse3ne: glykolyse, glukoneogenese, og sitronsyresyklus. Slik oppstår alanin også sammen med melkesyre ved anarobe betingelser, og danner glukose fra protein via alaninsyklus.

Kjemisk syntese[rediger | rediger kilde]

Syntese av Alanin
Syntese av Alanin

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Doolittle, R. F. “Redundancies in protein sequences” s. 599–623, i Fasman, G:D. (red.) Prediction of Protein Structures and the Principles of Protein Conformation, Plenum, New York ISBN 0306431319.