Glutamin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Glutamin er den aminosyren som det er mest av både i blodet og i hjernevæsken, og danner basis for andre molekyler, som proteiner, signalstoffer, kommunikasjon mellom nerveceller, og nukleotider, alle deler av DNA. Glutamin er viktig for energiomsetningen i kroppen og for kroppens nitrogenhusholdning. Den finnes i nesten all vanlig mat. Tester ved Universitetet i Oslo utreder om innskrenket glutamin-transport kan redusere sjansen for kreft.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Trine Nickelsen, Kreft kan kveles fra Apollon (26.2.07)
| De 20 alminnelige aminosyrene | ||
|---|---|---|
| Alanin (data) | Arginin (data) | Asparagin (data) | Aspartat (data) | Cystein (data) | Glutamat (data) | Glutamin (data) | Glycin (data) | Histidin (data) | Isoleucin (data) | Leucin (data) | Lysin (data) | Metionin (data) | Fenylalanin (data) | Prolin (data) | Serin (data) | Treonin (data) | Tryptofan (data) | Tyrosin (data) | Valin (data) | ||
| ←Peptider | De største biokjemiske familiene | Nukleinsyrer→ |
Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den. 
