Isoleucin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Strukturen til isoleucin

Isoleucin (Ile, I) er en av de tyve aminosyrene (byggestener til proteinene). Den er en av de essensielle aminosyrene som kroppen ikke selv kan fremstille, men som må tilføres gjennom mat eller kosttilskudd. Isoleucin er en aminosyre med en base og en syre festet til aminogruppen, lik som Leucin og Valin.

Genetikken[rediger | rediger kilde]

Kodonet for Isoleucin er ACU, ACC og ACA.[1] I varedeklarasjonen så kan Isoleucin bli kalt for L-Isoleucin eller D-Isoleucin, som kommer an på om aminosyren er kunstig eller ikke-kunstig fremstilt, D-Isoleucin og er kunstig fremstilt og L-Isoleucin er ikke kunstig fremstilt. L-Isoleucin kan derimot fremstilles til å bli L-Alloisoleucin.[2]

Kosttilskudd[rediger | rediger kilde]

Isoleucin er en av de tre aminosyrene som brukes i BCAA, BCAA har blitt sett på som et unødvendig kosttilskudd. Mange forskere mener at man får nok av alle de essensielle aminosyrene gjennom maten, som for eksempel i mais og bønner. Det er også tilstrekkelig med aminosyrer i kjøtt, meieriprodukter, egg og korn. BCAA reklamerer seg for å være et mer effektivt produkt for å ta opp essensielle aminosyrer. Kroppen tar ikke opp aminosyrer raskere enn det man gjør gjennom protein, derimot så vil effekten av dette ha så liten betydning for kroppen, siden kroppen sin omgjørelse av protein er så raskt og velfungerende.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kodon - Institutt for biovitenskap». www.mn.uio.no (norsk). Besøkt 30. mars 2017. 
  2. ^ Pubchem. «L-allo-Isoleucine | C6H13NO2 - PubChem». pubchem.ncbi.nlm.nih.gov (engelsk). Besøkt 30. mars 2017. 
  3. ^ Hessen, Dag O. (2013). «Kapittel 5». Bios 2 Biologi 2. Oslo: Cappelen Damn. s. 142–144.