Zanzibars strålende stjernes orden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tegning av ordensstjernen for Zanzibars strålende stjernes orden fra Maximilian Gritzner: Handbuch der Ritter- und Verdienstorden aller Kulturstaaten der Welt innerhalb des XIX. Jahrhunderts, utgitt i 1893.
Tegning av ordenstegn fra Gritzners bok.

Zanzibars strålende stjernes orden (arabisk: Wisam al-Kawkab al-Durria al-Zanzibari) er en zanzibarsk orden innført i 1875 av sultan Barghash bin Said av Zanzibar. Etter at sultanatet ble styrtet i 1964, tildeles Zanzibars strålende stjernes orden bare som en dynastisk orden.

Bakgrunn og utvikling[rediger | rediger kilde]

Zanzibars strålende stjernes orden ble innstiftet 22. september 1875 av sultan Barghash bin Said av Zanzibar og reformert 5. august 1918 av sultan Khalifa bin Harub av Zanzibar.[1] Etter at sultanatet ble styrtet i 1964, tildeles Zanzibars strålende stjernes orden bare som en dynastisk orden.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Zanzibars strålende stjernes orden hadde opprinnelig to klasser,[2] men fikk senere fem trinn:[1]

  • 1. klasse
  • 2. klasse
  • 3. klasse
  • 4. klasse
  • 5. klasse

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Zanzibars strålende stjernes orden består av en hvitkantet rødemaljert stjerne med fem stråler.[1] Hver stråle har et lite v-formet innhakk og har gullkuler i spissene. Stjernen er lagt på en grønnemaljert laurbærkrans. Midtmedaljongen har forskjellig motiv avhengig av klasse. For 1. klasse har medaljongen portrett av sultan Barghash bin Said. De lavere klasser har sultanens navnetrekk i gull på rød emalje. Medaljongen er omgitt av en hvitemaljert bord. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som en laurbærkrans i gull.[1]

Ordensstjernen er i sølv og har åtte grupper av stråler.[1] Den bærer ordenstegnets midtmedaljong med sultanens navnetrekk.[2]

Ordensbåndet er rødt med kantstriper i hvitt.[1][2]

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Det var satt begrensninger på antall tildelinger av Zanzibars strålende stjernes orden. Det kunne være 40 innehavere av 1. klasse, 60 av 2. klasse, 80 av 3. klasse, 90 av 4. klasse og 100 av 5. klasse.[1] Første klasse ble tildelt andre lands statsoverhoder, kongelige samt andre framtredende personer.

Kvinner fikk adgang til ordenen i 1956.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h Sainty og Heydel-Mankoo 2006, s. 805–806.
  2. ^ a b c Werlich 1974, s. 455.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Sainty, Guy Stair og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006
  • Werlich, Robert: Orders and decorations of all nations. Ancient and modern, civil and military, 2. utgave, Washington DC: Quaker Press, 1974