Akademiske grader i Norge

Akademiske grader i Norge er grader tildelt av norske eller dansk-norsk universiteter og andre utdannelsesinstitusjoner. Det har eksistert flere forskjellige gradssystemer siden det første universitetet i Danmark-Norge, Københavns Universitet, ble grunnlagt i 1479. Akademiske grader utgjør et av flere elementer i akademisk kompetanse på høyere nivå.

Oversikt

Høyere utdannelse i Norge i sin moderne form begynte med etableringen av Københavns Universitet i 1479. Københavns Universitet var i århundrer felles universitet for Danmark og Norge. Det første universitetet på norsk jord, Det Kongelige Frederiks Universitet, ble grunnlagt i 1811 og videreførte de akademiske tradisjonene fra Københavns Universitet.

I første halvdel av 1800-tallet tok man i både Danmark og Norge i bruk et system med kandidat- og doktorgrader, samt magistergraden og lisensiatgraden på nivået mellom disse, som bestod til begynnelsen av 2000-tallet. Med unntak av den såkalte «skoleembedseksamen», cand.mag., har man siden begynnelsen av 1800-tallet ikke tradisjonelt gitt grader på lavere nivå. Kandidatgradene har i nyere tid for det meste vært normert til 6 år, etterhvert redusert til 5 år for naturvitenskapelige fag i Norge og for alle fag i Danmark.

Som følge av Bolognaprosessen ble det på begynnelsen av 2000-tallet innført nye grader, slik at man for tiden har to parallelle gradssystemer. Den viktigste endringen er at man har innført grader på lavere nivå i de fleste (men ikke alle) fag. Gradene som er i bruk i Norge i dag er:

• Forskningsgrader (doktorgrader og lignende):
  • Tradisjonell doktorgrad (dr.theol., dr.juris, dr.med., dr.philos., dr.techn., dr.scient. etc.), tradisjonelt ingen tidsnormering og doktorgradsarbeidene kunne være svært omfattende (5–10 års forskning), etterhvert normert til 2,5 års forskning og et halvt års kurs. Gradene kom på toppen av en 6–8-årig utdannelse.
  • Lisensiatgrad – plassert noe under tradisjonell doktorgrad, ingen formell normering, men et typisk omfang kunne være 3–5 års forskning, dvs. et totalt omfang på studier og forskning gjerne på rundt 10 år
  • Magistergrad – historisk ingen normering, 7–8 år vanlig. Etterhvert utgjorde minstetiden enten 7 eller 7,5 år totalt, hvorav avhandlingen var normert tre års forskning
  • Ny doktorgrad (ph.d.) normert til 3 år hvorav 2,5 års forskning og et halvt års kurs, kommer i det nye systemet i Norge på toppen av en 5-årig utdannelse (totalt omfang 8 år)
• Grader på mellomnivå:
  • Kandidatgrad (cand.jur., cand.med., cand.philol., cand.polit., cand.scient., cand.theol. etc.) – 5 til 6,5-årig grad
  • Mastergrad – femårig grad
  • Cand.mag. – 3,5 til 4,5-årig grad (i Danmark 5-årig grad)
• Grader på lavere nivå:
  • Bachelorgrad (baccalaureus) – treårig grad

Det er ikke mulig å direkte sammenligne alle gradene med hverandre. Men det er en utbredt oppfatning at nivået på de gamle gradene var høyere. Det var f.eks. gjerne godt etablerte forskere som tok doktorgraden, og antallet tildelte grader var betydelig lavere.

Universitetsfagene deles tradisjonelt inn i teologi, jus, medisin og «filosofi» (som omfattet alle de andre fagene, og siden, er delt inn i humaniora, naturvitenskaper, samfunnsvitenskaper osv.).

Tradisjonelle akademiske grader i Norge

Tidligere var det rundt 50 forskjellige grader og yrkesutdannelser innenfor høyere utdannelse i Norge. Gradsbetegnelsene var i hovedsak latinske, og omfatter stort sett betegnelsen kandidat eller doktor som første ord og fagets navn som andre ord. Det er vanlig å forkorte gradene.

Embedseksamen

Embedseksamen av høyere grad

Embedseksamen av høyere grad inkluderer hovedfag eller tilsvarende, og gir kandidatgrad. For menn heter det på latin candidatus og for kvinner heter det candidata.

• Candidatus/candidata theologiæ (forkortet cand.theol.) – teologisk embedseksamen, normert studietid 7 år.
• Candidatus/candidata juris (cand.jur.) – juridisk embedseksamen, normert studietid 6 år.
• Candidatus/candidata medicinæ (cand.med.) – medisinsk embedseksamen, normert studietid 6 – 6 1/2 år.
• Candidatus/candidata philologiæ (cand.philol.) – filologisk embedseksamen, normert studietid 6 år
• Candidatus/candidata rerum politicarum (cand.polit.) – samfunnsvitenskapelig embedseksamen, normert studietid 6-6 1/2 år.
• Candidatus/candidata odontologiæ (cand.odont.) – odontologisk embedseksamen, normert studietid 5 år.
• Candidatus/candidata psychologiæ (cand.psychol.) – psykologisk embedseksamen, normert studietid 6 – 6 1/2 år.
• Candidatus/candidata paedagogiae (cand.paed.) – pedagogisk embedseksamen, normert studietid 6 – 6 1/2 år.
• Candidatus/candidata scientiarum (cand.scient.) – matematisk-naturvitenskapelig embedseksamen, normert studietid 5 år.
• Candidatus/candidata realium (cand.real.) – matematisk-naturvitenskapelig embedseksamen, normert studietid 6 år.
• Candidatus/candidata medicinæ veterinariæ (cand.med.vet.) – veterinærmedisinsk embedseksamen, normert studietid 5 1/2 år – 6 år.
• Candidatus/candidata oeconomiæ (cand.oecon.) – samfunnsøkonomisk embedseksamen, normert studietid 5 1/2 år.
• Candidatus/candidata educationis (cand.ed.) – utdanningsvitenskapelig embedseksamen, normert studietid 6 år.
• Candidatus/candidata pharmaciæ (cand.pharm.) – farmaceutisk kandidat, normert studietid 5 år.
• Candidatus/candidata sanitatis (cand.san.) – sykepleievitenskapelig kandidat, normert studietid 2 år utover cand.mag.-grad eller tilsvarende.
• Candidatus/candidata sociologiae (cand. sociol.) – sosiologivitenskapelig kandidat.
• Candidata/candidatus mercatoria/mercatorius (cand.merc.) – økonomisk-administrative fag, normert 2 år utover siviløkonom eller tilsvarende.
• Sivilingeniør (siv.ing.) – teknologisk orientert hovedfag, normert studietid 4,5 – 5 år.

Embedseksamen av lavere grad

Embedseksamen av lavere grad omfatter ikke hovedfag eller tilsvarende:

• Candidatus/candidata magisterii (cand.mag.) – skoleembedseksamen. Normert studietid 4 år hvis det er tale om samfunnsvitenskapelige (herunder juridiske) og historisk-filosofiske fag. Normert studietid 3 1/2 år for en grad med faglig tyngde innen realfag.
• Kandidat i arbeidshelse, normert studietid 1 år utover cand.mag.-grad. eller tilsvarende.
• Kandidat i helseadministrasjon, normert studietid 1 år utover cand.mag.-grad eller tilsvarende.
• Kandidat i sykepleievitenskap, normert studietid 3 år utover sykepleierutdannelse.

For de fleste fagenes vedkommende kreves det avlagt forberedende prøver i filosofi (examen philosophicum og examen facultatum).

Lisensiatgrader og magistergrader

Lisensiatgraden og magistergraden ligger mellom kandidatgrad og tradisjonell doktorgrad, og omtrent på samme nivå som ny doktorgrad (ph.d.).

• Licentiatus/licentiata juris (lic.jur.) – juridisk lisensiat
• Licentiatus/licentiata odontologiæ (lic.odont.) – odontologisk lisensiat
• Licentiatus/licentiata philologiæ (lic.philol.) – filologisk lisensiat
• Licentiatus/licentiata technicae (lic.techn. ) – teknisk lisensiat
• Magister artium (mag.art.) – magister i humaniora eller samfunnsvitenskaper, normert studietid 7 år.
• Magister scientiarum (mag.scient.) – magister i naturvitenskaper

Doktorgrad

Utfyllende artikkel: Doktor

• Doctor theologiæ (dr.theol.) – den teologiske doktorgrad
• Doctor juris (dr.juris.) – den juridiske doktorgrad
• Doctor medicinæ (dr.med.) – den medisinske doktorgrad
• Doctor medicinæ veterinariæ (dr.med.vet.) – doktorgraden i veterinærmedisin
• Doctor philosophiæ (dr.philos.) – den filosofiske doktorgrad
• Doctor rerum politicarum (dr.polit.) – den samfunnsvitenskapelige doktorgrad
• Doctor oeconomiae (dr.oecon.) – doktorgraden i økonomiske fag
• Doctor agriculturae (dr.agric.) – den landbruksvitenskapelige doktorgrad
• Doctor pharmaciæ (dr.pharm.) – den farmasøytiske doktorgrad
• Doctor odontologiæ (dr.odont.) – den odontologiske doktorgrad
• Doctor scientiarum (dr.scient.) – doktorgraden i naturvitenskapene
• Doctor psychologiæ (dr.psychol.) – den psykologiske doktorgrad
• Doctor artium (dr.art.) – doktorgraden i humaniora
• Doktor ingeniør (dr.ing.) – doktorgraden i tekniske fag
• Doctor technicae (dr.techn.) – doktorgraden i tekniske fag

Akademiske grader i Norge etter «Kvalitetsreformen»

«Kvalitetsreformen» ble vedtatt av Stortinget i 2001 og gjennomført fra studieåret 2003/2004. Da ble det innført normert studietid og et nytt gradsystem med titlene master (engelsk for «mester») og bachelor (på norsk egentlig baccalaureus). Alle de fagspesifikke gamle doktorgradene ble avskaffet, og er erstattet av den filosofiske doktorgrad, som skrives philosophiæ doctor istedenfor den tradisjonelle skrivemåten doctor philosophiæ. Graden dr.philos. er likevel beholdt for dem som kvalifiserer seg for doktorgrad uten å være tatt opp på et organisert doktorgradsprogram.

Kilder

• Tidligere akademiske grader er beskrevet i NOU 2000: 14: Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge [1]
• se særlig kapittel 9 Gradsstruktur i høgre utdanning [2]
• Nye akademiske grader er beskrevet i St.meld. nr. 27 (2000-2001): Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning [3]
• se særlig kapittel 6 Gradsstruktur [4]