Iona-klosteret

Iona-klosteret er et av de eldste og viktigste religiøse senter i det vestlige Europa. Det hadde sin storhetstid i tidlig middelalder ved sin grunnlegger, sankt Columba av Iona, og fra Iona spredde klosteret kristendommen blant piktere i Skottland.

Det har vært sterke bånd mellom Iona og Norge i mange hundre år.

Plassering[rediger | rediger kilde]

Iona-klosteret ligger på øya Iona, rett utenfor øya Mull på vestkysten av Skottland, og rett nord for Irland og Man i Irskesjøen. Øya Iona er på rundt 1,6 km bred og 5,6 km lang og har i dag en fast befolkningsmengde på rundt 125 mennesker.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Iona: klosterets plassering er ved ordet *Abbey*.

I år 563 kom Columba (gammelirsk Colm Cille eller Columcille i betydningen «Kirkens due») og grunnla et kloster som vokste hurtig og snart ble et av de største religiøse sentre i vestlige Europa. Munker fra Iona grunnla andre religiøse hus så langt unna som Sveits.

Kellsboken, et berømt illustrert manuskript, ble produsert av munker fra Iona i årene opp til rundt 800, og så gitt til klosteret i Kells som også ble stiftet av sankt Columba. En årbok, Irlandskrøniken ble skrevet og vedlikeholdt på Iona opp til omtrent år 740. Iona ble også gravsted for kongene av Dalriada, et gælisk kongedømme i dagens Skottland. Sankt Columba kronet selv Aedan av Dalriada i år 574.

I år 806 ble alle ved klosteret funnet døde. Dette har blitt tilskrevet en massakre fra norrøne vikinger. Tre andre angrep på Iona fra vikinger er blitt nedskrevet innenfor elleve år fra denne datoen.

Etter sankt Adomnán, abbed i årene 679 – 704, synes det som det skjedde et skisma eller splittelse på Iona som hadde sin grunn i striden mellom den keltiske kirke og den romersk-katolske kirke over dateringen av påsken. Adomnán ønsket å underkaste seg den sistnevnte, og striden synes ikke å ha bli løst før embetstiden til abbed Fedlimid.

Den norske kongen Magnus Berrføtt (konge 1095 – 1103) besøkte øya på sitt erobringstokt i Vesterhavsøyene, og norskekongen respekterte stedets hellige status. Snorre Sturlason skriver i Magnus Berrføtts saga at

«Kong Magnus kom med hæren sin til Den hellige øya; der gav han grid og fred til alle menn og all deres eiendom. Folk forteller at han ville lukke opp den lille Kolumkillekirken. Kongen gikk ikke inn, men lukket straks igjen kirkedøra og låste den, og sa at ingen siden skulle være så djerv å gå inn i kirken, og slik har det vært siden. Så seilte kong Magnus med hæren sin sør til Il (Islay) og herjet der.»

I forbindelse med opprettelsen av erkebiskopsetet i Nidaros i 1153 og frem til unionstidens begynnelse i 1319, lå klosterkommuniteten på Iona innenfor Nidaros bispedømme. Dette bispedømmet inkluderte da både Shetland, Færøyene, Hebridene og Isle of Man.^[1]

På 1200-tallet hadde Iona blitt et benediktinerkloster. Et annen benediktinergrunnleggelse, Ionas nonnekloster, ble etablert i nærheten i 1203.

Med den protestantiske reformasjonen i Skottland ble Iona sammen med tallrike andre klostre over hele Skottland, England, Wales og faktisk også Irland som ble nedlagt eller ødelagt. Mange av Ionas historiske bygninger ble revet.

På 1800-tallet ble Iona gitt til Den skotske kirke som da tok på seg omfattende gjenoppbygging av stedet. I 1938 ledet pastor George MacLeod en gruppe dedikerte som gjenoppbygde klosteret og dannet Ionasamfunnet. Denne økumeniske kristne samfunnet fortsatte å benytte stedet fram til den dag i dag.

Stedet var svært godt likt av John Smith, leder av det britiske Arbeiderpartiet. Etter hans brå død i 1994 ble han gravlagt på Iona.

Emner av interesse[rediger | rediger kilde]

Denne siden (*folio 292r*) inneholder meget utsøkt dekorerte som åpner *Johannesevangeliet*.

Mange tidlige skotske konger og høvdinger, foruten også konger fra Irland, Norge og Frankrike er gravlagt i klosterets kirkegård. Det er antatt at hele 48 skotske konger, 4 irske og 8 norrøne (konger fra Man, Dublin og Suderøyene) hviler på Iona. Disse omfatter blant annet Duncan, kjent fra William Shakespeares drama Macbeth, foruten også Malcolm II av Skottland, og Kenneth I av Skottland. I nyere tid er også John Smith gravlagt her.

Besøkende kan se klosterkirken og klostergangen, sankt Columbas helligdom, helgenens skrivecelle, og en enestående samling av over 180 utskårne steiner og kors fra middelalderen.

Flere keltiske høykors er funnet på øya Iona. Sankt Martins kors, datert til 700-tallet, står fortsatt ved vegkanten. En replika av Sankt Johannes’ kors er funnet ved inngangen av klosteret. Den restituerte originalen er nå i pleiehjemsmuseet ved klosterets ende.

Den samtidige Jedburgh-baserte skulptøren Christopher Hall arbeidet i mange år på utskjæringene i klosterets søylegang som omfatter fugler, flora og fauna hjemmeværende på øya. Ganske nylig var Christopher Hall ansvarlig for utskjæringen av John Smiths gravstein.