Hepatitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Hepatitt er det latinske navnet for betennelse i leveren.

Hepatitt er en leversykdom, som er karakterisert av at inflammatoriske celler er til stede i vevet til organet. Hepatitt kan oppstå uten symptomer, men kan føre til gulsott (en gul misfarging av huden, slimhinner og øynene), dårlig appetitt og tretthet.[trenger referanse] Avhengig av årsaken, kan det manifestere seg som enten som en akutt eller som en kronisk sykdom.[trenger referanse] Akutt hepatitt kan være gå over av seg selv, men det kan også utvikle seg til kronisk hepatitt, eller kan føre til akutt leversvikt i sjeldne tilfeller.[trenger referanse] Kronisk hepatitt kan ha ingen symptomer, men kan også utvikle seg over tid til skrumplever (arrdannelse i leveren), fibrose (dannelse av ekstra fibrøst bindevev) og kronisk leversvikt.[trenger referanse]

På verdensbasis er viral hepatitt den vanligste årsaken av sykdommen, tett fulgt av alkoholisk leversykdom og ikke-alkoholisk leversykdom.[trenger referanse] Andre mindre vanlige årsaker til hepatitt inkluderer autoimmune sykdommer, inntak av giftige stoffer, visse medisiner (for eksempel paracetamol), noen industrielle organiske løsemidler, og planter.[trenger referanse]

Ordet er avledet fra det greske ordet Hepar (ἧπαρ), som betyr «lever», og suffikset -itis (-ῖτις), som betyr «betennelse».[trenger referanse]

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Symptomer på hepatitt kan være magesmerter, gulsott, mørk urin og feber.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.