Hepatitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Hepatitt er det latinske navnet for betennelse i leveren.

Hepatitt er karakterisert av at inflammatoriske celler er til stede i vevet til organet. Hepatitt kan oppstå uten symptomer, men kan føre til gulsott (en gul misfarging av huden, slimhinner og øynene), dårlig appetitt og tretthet.[1][2] Avhengig av årsaken, kan det manifestere seg som enten som en akutt eller som en kronisk sykdom.[3] Akutt hepatitt kan være gå over av seg selv, men det kan også utvikle seg til kronisk hepatitt, eller kan føre til akutt leversvikt i sjeldne tilfeller.[4] Kronisk hepatitt kan ha ingen symptomer, men kan også utvikle seg over tid til skrumplever (arrdannelse i leveren)[5] og kronisk leversvikt.[6]

På verdensbasis er viral hepatitt den vanligste årsaken betennelse i leveren, tett fulgt av alkoholisk leversykdom og ikke-alkoholisk leversykdom.[7] Andre mindre vanlige årsaker til hepatitt inkluderer autoimmune sykdommer, inntak av giftige stoffer, visse medisiner (for eksempel paracetamol), noen industrielle organiske løsemidler, og planter.[7]

Ordet er avledet fra det greske ordet Hepar (ἧπαρ), som betyr «lever», og suffikset -itis (-ῖτις), som betyr «betennelse».[7]

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Symptomer på hepatitt kan være magesmerter, gulsott, mørk urin og feber.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hepatitt C». Norsk Helseinformatikk AS. 
  2. ^ «Hepatitt D». Norsk Helseinformatikk AS. 
  3. ^ «Hepatitt B». Apotek 1. 
  4. ^ «Fakta om hepatitt». Nettdoktor AS. 
  5. ^ «Skrumplever». Norsk Helseinformatikk AS. 
  6. ^ «Hepatitt B, kronisk». Norsk Helseinformatikk AS. 
  7. ^ a b c «Hepatitt». Store Medisinske Leksikon. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.