Ørnulf Bast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ørnulf Bast
Ørnulf Bast.jpg
Født 25. januar 1907
Christiania
Død 28. oktober 1974 (67 år)
Yrke Maler, billedhugger, grafiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje
En statue av Ørnulf Bast er plassert som midtpunkt mellom forlagshusene til Aschehoug og GyldendalSehesteds plass i Oslo.

Ørnulf Bjarne Bast (født 1907 i Kristiania, død 1974 i Oslo) var en norsk billedhugger, maler og grafiker. Han var én av de ledende norske billedhuggere1900-tallet.

Utdannelse og arbeid[rediger | rediger kilde]

Bast hadde sin utdannelse ved Kunstakademiet under blant annet professor Wilhelm Rasmussen. Han er representert med verker over hele Norge, samt i USA, Danmark, Frankrike og Canada. Bast er innkjøpt av alle Norges fremste samlinger, som for eksempel Nasjonalmuseet og Riksgalleriet. Studiereiser i Egypt, Marokko og Hellas har gitt innflytelser man bl.a. kan finne i ornamenter, farvebruk og klassiske motiver. Fra tidlig alder ser vi at barn har vært en inspirasjonskilde, motivet finnes i monumenter, gallionsfigurer, fontener, relieff og frittstående skulpturer. Hans egne barn ble i stor grad brukt videre som modeller. Hans sterke tilknytning til Stavern går tilbake til 1935, da han ble en del av det rike kunstnermiljøetCitadelløya. Bast hadde permanent sommertilhold i Fuglevik ved Rakke fra 1947 og frem til sin død i 1974, hvor han også hadde sitt atelier.

Ørnulf Bast ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Han var gift med Lajla Theresia von Hanno (1921–2010); paret hadde fire barn, blant annet Even Bast (1942–2008), Dyveke Bast (1948–), Iselin Bast, kunstner (1950–) og Hallstein Bast, politiker (1955–).

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Borregaard-monumentet ble reist i Sarpsborg 1939. Granittstøtten har innhogde relieffer fra historien knyttet til Borregaard.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

I 1947 utga han «Nattsvermere», en spesiell bok i begrenset opplag, som var illustrert med hans egne originalraderinger. Senere ga Bast ut «Søvngjenger i barndommens hus» og «Blå morgenskyer» som også tok for seg den surrealistiske drømmeverden han var svært opptatt av i all sin kunst.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]