Hopp til innhold

Unst: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
HarosBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
25 899 redigeringer
m bot: Fjerner overflødig {{koord}}
utvidet og oppdatert med referanser og bilder
Tagg: Lenker til pekersider
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks øy}}
{{infoboks øy
| navn = Unst
[[Fil:VK Unst.PNG|thumb|Øyas plassering i øygruppen er markert med rødt]]
| bilde = Burra Stack, Unst - geograph.org.uk - 116634.jpg
| bildetekst = Burra Stack på Unst
| høyestepunkt = Saxa Vord
| høyde = 284 m
| befolkning = 632<ref> [https://www.nrscotland.gov.uk/statistics-and-data/statistics/statistics-by-theme/population/population-estimates/settlements-and-localities/mid-2020 «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland»]. ''National Records of Scotland''. 31. mars 2022</ref>
| befolkningsår = 2011
}}
⚫
'''Unst''' (norrønt]]: ''Ǫmstr'';<ref>Pálsson & Edwards (1978), s. 251</ref> [[norn]]: ''Ønst'') er en øy i den [[Skottland|skotske]] øygruppen [[Shetland]]. Det er den nordligste øya i øygruppen og den tredje største i areal (120 km2),<ref name="Haswell-Smith">Haswell-Smith (2004), s. 481–485</ref> etter [[Mainland (Shetland)|Mainland]] og [[Yell]].

Unst består stort sett gressletter rammet inn klipper ved kysten. Det største tettstedet er [[Baltasound]], tidligere den nest største sildefiskehavnen etter [[Lerwick]] og nå beliggenheten til et fritidssenter og øyas flyplass. Andre bosetninger inkluderer Uyeasound, hvor Greenwell's Booth ligger (et tidligere [[Hansaforbundet|hanseatisk]] lager) og Muness Castle (bygget i 1598 og plyndret av {{pirat]]er i 1627); og Haroldswick, hvor det er et båtmuseum og et kulturarvsenter.

⚫
Fra [[Belmont (Shetland)|Belmont]] er det [[Shetland Islands Council Ferries#North Isles-sambandene|fergeforbindelse]] over [[Bluemull Sound|Bluemull-sundet]] til [[Gutcher]] på [[Yell]] og til [[Hamars Ness]] på [[Fetlar]].<ref>Shetlands Islands Council. Ferry Services. [http://www.shetland.gov.uk/ferries/mapofservices.asp#RoutesandTerminals Routes and Destinations] {{Wayback|url=http://www.shetland.gov.uk/ferries/mapofservices.asp#RoutesandTerminals |date=20131026004829 }}. Besøkt 1. februar 2017. {{Språkikon|en}}</ref> Bluemull-forbindelsen er en del av veien A968, som knytter den nordlige delen av Shetland til Mainland.

⚫
På Unst finnes en ultrabasisk [[ofiolitt]] [[peridotitt]] og [[gabbro]], som er [[geologi]]ske rester etter [[Iapetus Ocean]]-bunn.

== Etymologi ==
Det er tre øynavn på Shetland av ukjent og muligens førkeltisk opprinnelse: Unst, [[Fetlar]] og [[Yell]]. De eldste registrerte formene av disse tre navnene har norrøne betydninger: Fetlar er flertall av ''fetill'' og betyr «fatle, bærerem»,<ref>[https://naob.no/ordbok/fatle_1 «fatle»], ''NAOB''</ref> ''Ǫmstr'' er «kornstabel»<ref>[https://skaldic.org/m.php?p=verse&i=1115&v=t&x=0 «Þul Sáðs 2»], ''Skaldic Project''</ref><ref>[http://epns.nottingham.ac.uk/browse/North+Riding+of+Yorkshire/Lastingham/53286b0ab47fc40bc60001c8-Anserdale+Lane Anserdale Lane], ''Survey of English Place-Names''. Sitat: «''ǫmstr'' (''amstr''), ’heap (of corn or dung).’ The whole name would probably mean deill or dole of land marked by a dung-heap.»</ref> og ''í Ála'' er fra ''áll'' som betyr «dyp fure» eller «renne» (på bunnen av vann).<ref>[https://naob.no/ordbok/%C3%A5l_2 «ål»], ''NAOB''</ref><ref>Coates, Richard: [https://clog.glasgow.ac.uk/ojs/index.php/JSNS/article/download/273/279 «Unst»] (PDF), University of the West of England, Bristol. Forfatteren kommenterer og diskuterer Wikipedias formidling om dette emnet.</ref>

Disse beskrivelsene er imidlertid neppe åpenbare som øynavn og er sannsynligvis tilpasninger av et førnorrønt språk.<ref>Gammeltoft (2010), s. 17</ref><ref>Gammeltoft (2010), s. 19-20</ref> Dette kan ha vært [[piktisk]], men det er ingen klare bevis for dette.<ref>Gammeltoft (2010), s. 9</ref><ref>[http://shetlopedia.com/Norn «Norn»], ''Shetlopedia''</ref> Taylor (1898) har foreslått en avledning fra norrøne ''Ornyst'' i betydningen «ørnerede».<ref>Taylor (1898)</ref>

== Historie ==
[[Fil:Cross and keelstone, Framgord Burial Ground.jpg|thumb|left|Norrøn gravstein av typen «kjølstein» (''keelstone''), som et båt med kjølen opp. Muligens beslektet med «svinerygg» (''hogback''), norrøne gravsteiner i Skottland.]]
[[Fil:Viking ship Unst.jpg|thumb|left|«Skibladner», kopi av [[Gokstadskipet]], Unst]]
Shetland Amenity Trusts prosjekt «Viking Unst» gravde ut og viste fram en del av øyas norrøne arv. Det ble utført arbeid på tre norrøne [[langhus]] – hvorav 60 er kjent på øya – ved Hamar, Underhoull og Belmont. En kopi av et vikingskip, «Skibladner», kan bli sett på land ved Haroldswick.<ref> [https://web.archive.org/web/20120811021814/http://www.vikingshetland.com/index.html «Viking Unst»], Shetland Amenity Trust. Arkivert fra [https://www.vikingshetland.com originalen] den 11. august 2012</ref><ref>[https://www.shetlandamenity.org/the-skidbladner «The Skidbladner»], ''Shetland Amenity Trust''</ref>

Restene av to kristne kapeller fra før 1100-tallet er bevart på Unst: St Olaf's Chapel i Lund og Our Lady's Kirk ved Framgord, Sandwick på sørøstkysten.<ref>[http://www.shetlandamenity.org/trails «Trail 5: Sandwick to Framgord»], ''Shetland Amenity Trust''</ref> Korsformede gravsteiner i norrøn stil står på de omkringliggende gravplassene både på Lund og Framgord, og sjeldne gravsteiner av typen ''keelstone'', «kjølsteiner», er bevart på Framgord.<ref>[http://canmore.rcahms.gov.uk/en/site/131/details/unst+sandwick+framgord+chapel+and+cemetery/ «Unst, Sandwick, Framgord Chapel and Cemetery»], ''Royal Commission on the Ancient and Historic Monuments of Scotland''</ref><ref>''Burral and Sandwick''. Unst Heritage Trust booklet available 2014.</ref><ref>''Sandwick Archaeology and History''. SCAPE Trust (Scottish Coastal Archaeology and the Problem of Erosion) pamphlet available 2014.</ref>Det er påvist langhus fra sen norrøn tid rundt begge bukter; huset på Sandwick beholder fortsatt sin kuformede bydør.<ref>Ritchie, Anna (1993): ''Viking Scotland''. London: B. T. Batsford Ltd.ISBN 0-7134-7316-9; s. 122–124.</ref>

[[File:Muness Castle Unst 6484.JPG|thumb|upright=1.0|Festningen [[Muness Castle]]]]
[[James Hepburn, 4. jarl av Bothwell]], tredje og siste ektemann av [[Maria Stuart]], seilte til Shetland etter [[slaget ved Carberry Hill]] i juni 1567. Han var hjemme hos Oliver Sinclair, lensmannen av Shetland på Unst, i juli 1567 da fiendene hans ankom i tre skip, og han kjempet et sjøslag i tre timer før han seilte til Norge<ref>Strickland, Agnes, red. (1842): ''Letters of Mary Queen of Scots'', bind 1 (London, s. 244–248</ref><ref> Guy, John (2005): ''Queen of Scots, the True Life'', Mariner Books, s. 360</ref>hvor han ble arrestert og levde resten av livet som straffange i Danmark. En senere lensmann, Laurence Bruce av Cultmalindie, bygde festningen [[Muness Castle]] i 1598.<ref>[https://www.undiscoveredscotland.co.uk/usbiography/b/laurencebruce.html «Laurence Bruce»], ''Undiscovered Scotland''</ref>

Pastor James Ingram (1776–1879) var prest i Unst fra 1821. I den religiøse skismaet, [[oppbruddet i 1843]], forlot han og det meste av befolkningen på Unst den etablerte [[Den skotske kirke]] og sluttet seg til [[Free Church of Scotland|den skotske frikirken]] (et veldig typisk mønster i [[det skotske høylandet]] og øyene i vest og nord). Han reiste en ny kirke i Uyeasound, finansiert blant annet av grevinnen av Effingham som ga £600.<ref>[https://www.ecclegen.com/congregations-15/ «Ministers of the Free Church of Scotland»], ''Ecclegen''</ref> Ingram trakk seg tilbake i 1875, 99 år gammel og døde i en alder av bemerkelsesverdige 103 år. Hans far og bestefar levde forøvrig også til over 100 år.<ref>Ewing, William (1914): [https://www.ecclegen.com/ewings-annals/ ''Annals of the Free Church''], Ecclegen</ref>

[[Fil:Unst Bus Shelter.jpg|thumb|Busskur på Unst, nær Baltasound.]]
[[Fil:Unst Bus Shelter.jpg|thumb|Busskur på Unst, nær Baltasound.]]
Thomas og David Stevenson, far og onkel av forfatteren [[Robert Louis Stevenson]], var de fremste ingeniørene for [[fyr]]et på [[Muckle Flugga]], like ved [[Hermaness]] på den nordvestlige delen av øya. Robert Louis Stevenson besøkte Unst, og øya hevdes å ha blitt grunnlaget for kartet over den [[fiktiv]]e øya i romanen ''[[Skatten på sjørøverøya]]'' (1883)<ref> [http://www.unst.org/2009/ «Unst: the island above all others»], ''Unst.org''</ref> – en påstand som deles av øya [[Fidra]] i [[East Lothian]].
⚫
'''Unst''' er en øy i den [[Skottland|skotske]] øygruppen [[Shetland]]. Det er den nordligste øya i øygruppen og den tredje største i areal, etter [[Mainland (Shetland)|Mainland]] og [[Yell]]. Det største tettstedet er [[Baltasound]].


På 1950-tallet gjennomførte en kanadisk [[Sosiologi|sosiolog]], [[Erving Goffman]], et år med [[etnografi]]sk forskning på Unst for sin doktorgradsavhandling, som underbygget hans mest kjente publikasjon, ''The Presentation of Self in Everyday Life'' (1956) og [[dramaturgi]]ske tilnærmingen han utviklet.<ref> Anthony Elliott; Bryan S. Turner (23. juli 2001): [https://books.google.com/books?id=_DU2PBcQsooC&pg=PA94 ''Profiles in Contemporary Social Theory'']. SAGE Publications. ISBN 978-0-7619-6589-3; s. 94.</ref>
⚫
Fra [[Belmont (Shetland)|Belmont]] er det [[Shetland Islands Council Ferries#North Isles-sambandene|fergeforbindelse]] over [[Bluemull Sound|Bluemull-sundet]] til [[Gutcher]] på [[Yell]] og til [[Hamars Ness]] på [[Fetlar]].<ref>Shetlands Islands Council. Ferry Services. [http://www.shetland.gov.uk/ferries/mapofservices.asp#RoutesandTerminals Routes and Destinations] {{Wayback|url=http://www.shetland.gov.uk/ferries/mapofservices.asp#RoutesandTerminals |date=20131026004829 }}. Besøkt 1. februar 2017. {{Språkikon|en}}</ref> Bluemull-forbindelsen er en del av veien A968, som knytter den nordlige delen av Shetland til Mainland.


7. januar 2007 ble Unst rystet av et [[jordskjelv]] som målte 4,9 på [[Richters skala]], som antas å ha vært et av de kraftigste jordskjelvene i området i [[Norskehavet]] de siste 10 årene.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/scotland/north_east/6242347.stm «Earthquake at sea shakes island»], ''BBC News'' 8. januar 2007</ref>
⚫
På Unst finnes en ultrabasisk [[ofiolitt]] [[peridotitt]] og [[gabbro]], som er [[geologi]]ske rester etter [[Iapetus Ocean]]-bunn.<ref>Gillen, Con (2003) ''op cit''. Pages 90-1.</ref>

== Dyreliv ==
Unst er viktig for sine sjøfuglkolonier, blant annet for de ved Hermaness’ nasjonalt [[naturreservat]]. Den er også kjent for sitt planteliv, blant annet ''Arenaria norvegica'', en art i [[nellikfamilien]] og ''Cerastium nigrescens'', [[snøarve]], også en nellik og er unik for øya.

På øya er den ofte sett [[storjo]], som tilhører gruppen med [[måkefugler]].<ref>[http://www.bbc.co.uk/programmes/b075zzy8 «Your People Shall Be My People»], ''BBC Two''</ref>


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>

== Litteratur ==
* Anderson, Joseph, red. (1893): ''Orkneyinga Saga'', overs. Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie Edinburgh: James Thin and Mercat Press (1990 opptrykk) ISBN 0-901824-25-9
* Gammeltoft, Peder (2010): [http://www.medievalists.net/2011/01/18/shetland-and-orkney-island-names-%E2%80%93-a-dynamic-group/ «Shetland and Orkney Island-Names – A Dynamic Group»], ''Northern Lights, Northern Words Selected Papers from the FRLSU Conference, Kirkwall 2009'', redigert av Robert McColl Millar
* Haswell-Smith, Hamish (2004): [https://books.google.co.uk/books?id=bXFwKl5gVqwC ''The Scottish Islands'']. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
* Sandison, Charles (1968): ''Unst: My Island Home and its Story'', Shetland Times, gjenopptrykk 1975
* Taylor, Isaac (1898): [https://books.google.com/books?id=7JTVFbT3TnsC&q=Ornyst&pg=PA284 ''Names and Their Histories: A Handbook of Historical Geography and Topographical Nomenclature'']. ISBN 9780559296673


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*{{commonscat}}
⚫
* {{Språkikon|en}} [http://www.unst.org/ Hjemmeside]
*{{wikivoyage}}
⚫
*{{Official|http://www.unst.org/ }}
*[http://www.lel.ed.ac.uk/dialects/nis.html Lydopptak av skotsk tale fra Unst]


{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}

Sideversjonen fra 5. des. 2022 kl. 20:16

Unst
Burra Stack på Unst
Geografi
PlasseringNordsjøen
ØygruppeShetland
Areal 121 km²
Lengde 20,4 kilometer
Bredde 9,5 kilometer
Høyeste punktSaxa Vord (284 m)
Administrasjon
LandStorbritannia
Demografi
Befolkning632[1] (2011)
Posisjon
Kart
Unst
60°45′N 0°53′V
Unst på Commons

Unst (norrønt]]: Ǫmstr;[2] norn: Ønst) er en øy i den skotske øygruppen Shetland. Det er den nordligste øya i øygruppen og den tredje største i areal (120 km2),[3] etter Mainland og Yell.

Unst består stort sett gressletter rammet inn klipper ved kysten. Det største tettstedet er Baltasound, tidligere den nest største sildefiskehavnen etter Lerwick og nå beliggenheten til et fritidssenter og øyas flyplass. Andre bosetninger inkluderer Uyeasound, hvor Greenwell's Booth ligger (et tidligere hanseatisk lager) og Muness Castle (bygget i 1598 og plyndret av {{pirat]]er i 1627); og Haroldswick, hvor det er et båtmuseum og et kulturarvsenter.

Fra Belmont er det fergeforbindelse over Bluemull-sundet til Gutcher på Yell og til Hamars Ness på Fetlar.[4] Bluemull-forbindelsen er en del av veien A968, som knytter den nordlige delen av Shetland til Mainland.

På Unst finnes en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro, som er geologiske rester etter Iapetus Ocean-bunn.

Etymologi

Det er tre øynavn på Shetland av ukjent og muligens førkeltisk opprinnelse: Unst, Fetlar og Yell. De eldste registrerte formene av disse tre navnene har norrøne betydninger: Fetlar er flertall av fetill og betyr «fatle, bærerem»,[5] Ǫmstr er «kornstabel»[6][7] og í Ála er fra áll som betyr «dyp fure» eller «renne» (på bunnen av vann).[8][9]

Disse beskrivelsene er imidlertid neppe åpenbare som øynavn og er sannsynligvis tilpasninger av et førnorrønt språk.[10][11] Dette kan ha vært piktisk, men det er ingen klare bevis for dette.[12][13] Taylor (1898) har foreslått en avledning fra norrøne Ornyst i betydningen «ørnerede».[14]

Historie

Norrøn gravstein av typen «kjølstein» (keelstone), som et båt med kjølen opp. Muligens beslektet med «svinerygg» (hogback), norrøne gravsteiner i Skottland.
«Skibladner», kopi av Gokstadskipet, Unst

Shetland Amenity Trusts prosjekt «Viking Unst» gravde ut og viste fram en del av øyas norrøne arv. Det ble utført arbeid på tre norrøne langhus – hvorav 60 er kjent på øya – ved Hamar, Underhoull og Belmont. En kopi av et vikingskip, «Skibladner», kan bli sett på land ved Haroldswick.[15][16]

Restene av to kristne kapeller fra før 1100-tallet er bevart på Unst: St Olaf's Chapel i Lund og Our Lady's Kirk ved Framgord, Sandwick på sørøstkysten.[17] Korsformede gravsteiner i norrøn stil står på de omkringliggende gravplassene både på Lund og Framgord, og sjeldne gravsteiner av typen keelstone, «kjølsteiner», er bevart på Framgord.[18][19][20]Det er påvist langhus fra sen norrøn tid rundt begge bukter; huset på Sandwick beholder fortsatt sin kuformede bydør.[21]

Festningen Muness Castle

James Hepburn, 4. jarl av Bothwell, tredje og siste ektemann av Maria Stuart, seilte til Shetland etter slaget ved Carberry Hill i juni 1567. Han var hjemme hos Oliver Sinclair, lensmannen av Shetland på Unst, i juli 1567 da fiendene hans ankom i tre skip, og han kjempet et sjøslag i tre timer før han seilte til Norge[22][23]hvor han ble arrestert og levde resten av livet som straffange i Danmark. En senere lensmann, Laurence Bruce av Cultmalindie, bygde festningen Muness Castle i 1598.[24]

Pastor James Ingram (1776–1879) var prest i Unst fra 1821. I den religiøse skismaet, oppbruddet i 1843, forlot han og det meste av befolkningen på Unst den etablerte Den skotske kirke og sluttet seg til den skotske frikirken (et veldig typisk mønster i det skotske høylandet og øyene i vest og nord). Han reiste en ny kirke i Uyeasound, finansiert blant annet av grevinnen av Effingham som ga £600.[25] Ingram trakk seg tilbake i 1875, 99 år gammel og døde i en alder av bemerkelsesverdige 103 år. Hans far og bestefar levde forøvrig også til over 100 år.[26]

Busskur på Unst, nær Baltasound.

Thomas og David Stevenson, far og onkel av forfatteren Robert Louis Stevenson, var de fremste ingeniørene for fyret på Muckle Flugga, like ved Hermaness på den nordvestlige delen av øya. Robert Louis Stevenson besøkte Unst, og øya hevdes å ha blitt grunnlaget for kartet over den fiktive øya i romanen Skatten på sjørøverøya (1883)[27] – en påstand som deles av øya Fidra i East Lothian.

På 1950-tallet gjennomførte en kanadisk sosiolog, Erving Goffman, et år med etnografisk forskning på Unst for sin doktorgradsavhandling, som underbygget hans mest kjente publikasjon, The Presentation of Self in Everyday Life (1956) og dramaturgiske tilnærmingen han utviklet.[28]

7. januar 2007 ble Unst rystet av et jordskjelv som målte 4,9 på Richters skala, som antas å ha vært et av de kraftigste jordskjelvene i området i Norskehavet de siste 10 årene.[29]

Dyreliv

Unst er viktig for sine sjøfuglkolonier, blant annet for de ved Hermaness’ nasjonalt naturreservat. Den er også kjent for sitt planteliv, blant annet Arenaria norvegica, en art i nellikfamilien og Cerastium nigrescens, snøarve, også en nellik og er unik for øya.

På øya er den ofte sett storjo, som tilhører gruppen med måkefugler.[30]

Referanser

  1. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31. mars 2022
  2. ^ Pálsson & Edwards (1978), s. 251
  3. ^ Haswell-Smith (2004), s. 481–485
  4. ^ Shetlands Islands Council. Ferry Services. Routes and Destinations Arkivert 26. oktober 2013 hos Wayback Machine.. Besøkt 1. februar 2017. (en)
  5. ^ «fatle», NAOB
  6. ^ «Þul Sáðs 2», Skaldic Project
  7. ^ Anserdale Lane, Survey of English Place-Names. Sitat: «ǫmstr (amstr), ’heap (of corn or dung).’ The whole name would probably mean deill or dole of land marked by a dung-heap.»
  8. ^ «ål», NAOB
  9. ^ Coates, Richard: «Unst» (PDF), University of the West of England, Bristol. Forfatteren kommenterer og diskuterer Wikipedias formidling om dette emnet.
  10. ^ Gammeltoft (2010), s. 17
  11. ^ Gammeltoft (2010), s. 19-20
  12. ^ Gammeltoft (2010), s. 9
  13. ^ «Norn», Shetlopedia
  14. ^ Taylor (1898)
  15. ^ «Viking Unst», Shetland Amenity Trust. Arkivert fra originalen den 11. august 2012
  16. ^ «The Skidbladner», Shetland Amenity Trust
  17. ^ «Trail 5: Sandwick to Framgord», Shetland Amenity Trust
  18. ^ «Unst, Sandwick, Framgord Chapel and Cemetery», Royal Commission on the Ancient and Historic Monuments of Scotland
  19. ^ Burral and Sandwick. Unst Heritage Trust booklet available 2014.
  20. ^ Sandwick Archaeology and History. SCAPE Trust (Scottish Coastal Archaeology and the Problem of Erosion) pamphlet available 2014.
  21. ^ Ritchie, Anna (1993): Viking Scotland. London: B. T. Batsford Ltd.ISBN 0-7134-7316-9; s. 122–124.
  22. ^ Strickland, Agnes, red. (1842): Letters of Mary Queen of Scots, bind 1 (London, s. 244–248
  23. ^ Guy, John (2005): Queen of Scots, the True Life, Mariner Books, s. 360
  24. ^ «Laurence Bruce», Undiscovered Scotland
  25. ^ «Ministers of the Free Church of Scotland», Ecclegen
  26. ^ Ewing, William (1914): Annals of the Free Church, Ecclegen
  27. ^ «Unst: the island above all others», Unst.org
  28. ^ Anthony Elliott; Bryan S. Turner (23. juli 2001): Profiles in Contemporary Social Theory. SAGE Publications. ISBN 978-0-7619-6589-3; s. 94.
  29. ^ «Earthquake at sea shakes island», BBC News 8. januar 2007
  30. ^ «Your People Shall Be My People», BBC Two

Litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Unst&oldid=23153262»