Hornhinne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hornhinnen, cornea (latin), er den fremre gjennomsiktige delen av øyet som dekker regnbuehinnen (iris), pupillen og øyets fremre kammer. Hornhinnen har hos mennesket en diameter på ca 12 mm. Tykkelsen er 0,5–0,7 mm sentralt og 1,0–1,2 mm perifert. Sammen med øyets linse bryter hornhinnen lyset, slik at et bilde kommer i fokus på netthinnen. Hornhinnen står for ca 3/4 av øyets lysbryting. De siste årene har laserbehandling (LASIK) av hornhinnen for å korrigere brytningsfeil blitt en vanlig operasjon. Det er også mulig å utføre hornhinnetransplantasjon.
[rediger] Hornhinnens lagdeling
Hornhinnen består av 5 lag. Fra ytterst til innerst:
- Epitellaget: Epitelet er 5-7 cellelag tykt. Dette cellelaget holdes konstant fuktig av tårefilmen. Epitelets fungerer som en barriere mot fremmedlegemer, bakterier, virus og sopp.
- Bowmans membran er en tett og tynn hinne av bindevevsfibre som epitelcellene er festet til.
- Stroma utgjør 90 % av hornhinnens tykkelse og består av bindevevsfibre og noen få celler kalt keratocytter. Bindevevsfibrene er organisert i et spesielt mønster slik at hornhinnen blir gjennomsiktig.
- Descemets membran er en kraftig og relativt tykk hinne som fungerer som en basalmembran for endotelcellene.
- Endotelet er et enlaget cellelag av såkalte endotelceller. Disse cellene er organisert i et bikubemønster. De fungerer som en barriere og regulerer væskestrømningen fra øyeeple gjennom cornea. Forsyrres denne ballansen kan cornea hovne opp og bli ugjennomsiktig.
[rediger] Skader på hornhinnen
Skader på hornhinnen kan gi fra små til store brytningsfeil eller total blindhet.
[rediger] Se også
Denne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
