Werner Naumann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Werner Naumann (født 16. juni 1909 i Guhrau, Schlesien, død 25. oktober 1982 i Lüdenscheid, Nordrhein-Westfalen) var statssekretær i Joseph Goebbels' Propagandaministerium under det nasjonalsosialistiske styret. I Adolf Hitlers politiske testamente ble Naumann utnevnt til ny propagandaminister etter Goebbels ble rikskansler.

Naumann studerte politisk økonomi og gikk inn i NSDAP allerede i 1928. I 1933 ble han utnevnt til leder for en SS-brigade. I 1938 ble han personlig rådgiver for Joseph Goebbels og i 1942 en av Goebbels' nestledere. Han var også i kretsen rundt Heinrich Himmler i det såkalte Freundeskreis Reichsführer SS og tjenestegjorde ved flere anledninger i Leibstandarte-SS Adolf Hitler under andre verdenskrig. Mot Hitlers vilje og testament, sluttet han seg ikke til Karl Dönitz i Flensburg etter å ha flyktet fra Førerbunkeren 1. mai 1945. I stedet gikk han i dekning i Sør-Tyskland fram til 1949 og gikk i murerlære.

I 1950 begynte han i firmaet Import-Export-Firma Cominbel i Düsseldorf, som ble ledet av Herbert Lucht, den tidligere Wehrmacht-propagandakontoret i Paris. Det dannet seg her en gruppe rundt Naumann, kalt Düsseldorfer Kreis, som blant andre også inkluderte Werner Best som under krigen hadde vært riksfullmektig i Danmark, og en av Reinhard Heydrichs stedfortredere i RSHA.

Naumann ble arrestert av British Army i 1953 og anklaget for å være leder av en nynazistisk gruppe som prøvde å infiltere vestyske politiske partier, men ble løslatt etter syv måneder i varetekt. Han ble senere direktør i metallurgifirmaet Busch-Jaeger Metallwerk GmbH i Lüdenscheid, eid av Goebbels' stesønn Harald Quandt.

Særlig gjennom Paul Hausser hadde han kontakt med veteranorganisasjonen HIAG, som arbeidet for rehabilitering og Waffen-SS-veteranenes status. Videre var han sentral i Deutsche Reichspartei i Niedersachsen før han flyttet til Lüdenscheid.