Matthias Erzberger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Matthias Erzberger
Matthias Erzberger
Matthias Erzberger i 1919 som innvalgt i Weimarrepublikkens nasjonalforsamling
Død 26. august 1921 (45 år)
Parti Zentrum
Minister uten portefølje
13. februar 1919 – 20. juni 1919
Regjering Scheidemann
Tysklands visekansler
21. juni 1919 – 3. oktober 1919
Regjering Bauer I
Forgjenger Bernhard Dernburg
Etterfølger Eugen Schiffer
Tysklands riksfinansminister
21. juni 1919 – 12. mars 1920
Regjering Bauer I
Forgjenger Bernhard Dernburg
Etterfølger Joseph Wirth

Matthias Erzberger (født 20. september 1875 i Buttenhausen, idag Münsingen, kongeriket Württemberg død 26. august 1921 i Bad Griesbach im Schwarzwald) var en tysk skribent og politiker (Deutsche Zentrumspartei) i det tyske keiserrike og Weimarrepublikken. Han undertegnet i 1918 våpenstillstanden i Compiègne med ententen. Fra 1919 til 1920 Tysklands finansminister. Erzberger ble myrdet av medlemmer av Frikorps Oberland.

Arbeid med våpenstillstand og støtte til Versaillestraktaten[rediger | rediger kilde]

I regjeringen Scheidemann (13. februar 1919) ble han minister uten portefølje og ansvarlig for alle våpenstillstandsspørsmål.[1] Han ble sterkt kritisert særlig fra høyresiden, for de innrømmelser han måtte gjøre overfor den franske general Foch. Han talte for undertegning av Versaillestraktaten, dette i motsetning til utenriksminister Brockdorff-Rantzau. Erzberger var overbevist om at landet ville havne i hungersnød og at riket ville gå i oppløsning dersom avtalen ikke ble undertegnet.

Betydningen som finanspolitiker[rediger | rediger kilde]

Erzberger ble i 1919 visekansler og finansminister i den første regjeringen Bauer.[1] Her kunne han bruke sine store kunnskaper i finanspolitikk. Erzberger etablerte for første gang en skatteforvaltning felles for hele landet. Fastsettelsen og innfordringen av inntektsskatt ble overført til de føderale myndigheter. Den Erzbergerske skattereform overlevde også hans egen tid, og regnes som den betydeligste skattereform i Tyskland på 1900-tallet.[2]

En effektiv finanspolitikk ble imidlertid vanskeliggjort som følge av inflasjonen og kravene Tyskland ble stilt i Versaillestraktaten.

Erzberger medvirket også til å overføre jernbanesystemet til de føderale myndigheter.

Skandalisering, rehabilitering og attentater[rediger | rediger kilde]

Erzbergers hadde et utpreget politisk instinkt, og han gikk aldri til siden for store oppgaver.[1] Hans alltid engasjerte væremåte skaffet ham samtidig en rekke fiender. Et utpreget vankelmot og naivitet i pengesaker gjorde ham sårbar, selv om anklagene var urettmessige. Karl Helfferich gikk til et kraftig angrep på ham og skrev blant annet boken Vekk med Erzberger (Fort mit Erzberger). Helfferich fikk en mindre bot, men Erzberger måtte gå som minister.

I januar 1920 ble han utsatt for et attentat under rettssaken mot Helfferich.[3] Kulen traff imidlertid urkjedet hans og prellet av. Til sin datter uttalte han året etter at

Sitat Den kulen som er bestemt for meg er allerede støpt (Die Kugel, die mich treffen soll, ist schon gegossen). Sitat

Erzberger ble i juni 1920 gjenvalgt til Riksdagen, etter at hans parti hadde rehabilitert ham ved å sette ham på sikker plass, og han kunne starte en ny tilværelse som parlamentariker.

I august 1921 ble han imidlertid myrdet av to tidligere marineoffiserer, Heinrich Schulz (1893–1979) og Heinrich Tillessen (1894–1984). Mordet fant sted i Schwarzwald, hvor Erzberger tilbrakte sin ferie. Attentaten var forberedt av Manfred von Killinger, leder av Germanenorden. Hensikten var i tillegg til Erzberger å ramme Weimarrepublikken. Morderne forsvant til Ungarn.

Referanser[rediger | rediger kilde]