Uinnskrenket ubåtkrig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Uinnskrenket ubåtkrig er en type sjøkrig hvor ubåter senker fartøy som tankskip og bulkskip uten forvarsel, i motsetning til angrep etter såkalte priseregler. Prisereglene sa at angripende ubåter måtte lete etter mannskap[1] og føre dem i sikkerhet før fartøyet deres ble senket, med mindre skipet hadde nektet å stanse eller gjort aktiv motstand mot bording. En slik taktikk ga ubåtene en fordel som økte effektiviteten i en krig, men ble ansett av mange for å være et brudd på internasjonale regler for krigføring, særlig når det gjelder nøytrale skip.

Etter tyskernes bruk av uinnskrenket ubåtkrig under 1. verdenskrig ønsket flere land å begrense eller forby bruken av ubåter. I stedet kom stormaktene frem til Marineavtalen i London 1930[2] hvor ubåter ble påkrevd å følge prisereglene. Disse reglene la ikke ned noe forbud mot å bevæpne handelsskip, men ved å bevæpne dem eller delta aktivt i en konflikt ved å rapportere om ubåtenes bevegelser, ble handelsskipene de facto deltakere i striden, noe som fjernet beskyttelsen prisereglene ga dem.[3] Dette gjorde at restriksjonene på ubåtkrig ikke fungerte i praksis.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Oversikt over den uinnskrenkede ubåtkrig-sonen erklært av Tyskland 1. februar 1917.

Det har vært fire store kampanjer hvor uinnskrenket ubåtkrig har blitt brukt:

  1. Ubåtkrigen under 1. verdenskrig, av Tyskland mot Storbritannia og dets allierte i perioden 1915-18. Uinnskrenket ubåtkrig ble erklært av Tyskland 1. februar 1917, noe som medførte at USA kuttet sine diplomatiske forbindelser med landet to dager senere. Erklæringen betydde at alle skip som fraktet varer til Storbritannia og Frankrike kunne bli senket uten forvarsel. Hensikten var å presse de allierte til å kapitulere før USA kom med i krigen.[4]
  2. Slaget om Atlanterhavet under 2. verdenskrig. Mellom 1939 og 1945 ble det utkjempet mellom Tyskland og de allierte, mens Italia deltok mot de allierte fra 1940 til 1943.
  3. Sjøkrigen på Østfronten under 2. verdenskrig mellom 1941 og 1945, særlig fra 1942. Kampen sto mellom Tyskland og Sovjetunionen i Det baltiske hav.
  4. Stillehavskrigen under 2. verdenskrig, mellom 1941 og 1945, utkjempet av USA mot Japan.

Alle disse tilfelle var forsøk på å blokkere lands varetilførsel, særlig de land som var avhengige av handelsvarer for å forsyne sin befolkning og krigsindustri (som Storbritannia og Japan).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Holwitt, Joel I. "Execute Against Japan", doktorgradsavhandling ved Ohio State University, 2005, s. 5-6.
  2. ^ http://history.state.gov/milestones/1921-1936/LondonNavalConf U.S. Department of State - Office of the Historian: The London Naval Conference, 1930.
  3. ^ Dönitz, Karl. Memoirs: Ten Years and Twenty Days; von der Poorten, Edward P. The German Navy in World War II (T. Y. Crowell, 1969); Milner, Marc. North Atlantic run : the Royal Canadian Navy and the battle for the convoys (Vanwell Publishing, 2006)
  4. ^ I. Libæk et al.: Historie Vg3. Fra 1700-tallet til i dag. Side 140

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]