Kalsiumkarbid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kalsiumkarbid

Kalsiumkarbid er et fargeløst kjemisk salt med formelen CaC2. Smeltepunktet er omkring 2 300 °C.

Kalsiumkarbid framstilles gjennom den endoterme reaksjonen mellom brent kalk (CaO) og koks (C), en prosess som ble oppdaget av kanadierne T. L. Willson og J. T. Moorehead 1891.[1]

CaO + 3C → CaC2 + CO

Kalsiumkarbidets kjemiske struktur minner om koksaltets, der Na+-ionet byttes ut mot en Ca2+-jon og Cl--ionet byttes ut mot C22--ion.

Industriell tilvirkning[rediger | rediger kilde]

For å produsere ett tonn kalsiumkarbid går det med 600 kg koks, rundt 1 700 kg kalkstein, 15 – 20 kg elektrodemasse og 3 000 kWh elektrisk kraft.[2]

Industriellt anvendes kalsiumkarbid ved framstilling av acetylen (C2H2), som siden anvendes ved gassveising. Reaksjonen som oppstår når kalsiumkarbid kommer i kontakt med vann er kraftig eksoterm.

CaC2 + 2H2O → C2H2 + Ca(OH)2

Kalsiumkarbid tilvirkes i store mengder, 1982 var den totale verdensproduksjonen 6,4 millioner tonn og utvinnes blant annet ved kracking av hydrokarboner og fås som biprodukt ved fremstilling av etylen. En annan industriell tillempning av kalsiumkarbid er fiksering av nitrogenet i luften og så dannes stoffet kalsiumcyanamid, som anvendes som gjødsel.

CaC2 + N2 → CaCN2 + C

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

Karbidlampe

Er brukt som brensel i karbidlamper, hvor acetylengass dannes og gir et intenst hvitt lys.

Kalsiumkarbid kan kjøpes i enkelte farge/kjemi-forretninger der det kan anvendes mot jordrotter (Arvicola terrestris) i hager.

Kalsiumkarbids fremste anvendelsesområde er i stålindustrien der den anvendes for å rense jern og stål fra svovelforbindelser og for tilvirkning av acetylengass til sveiseindustrien. Acetylen blir forøvrig også brukt til framstilling av kjemikalier som for eksempel PVC.

Referanser[rediger | rediger kilde]