Kalsiumkarbid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kalsiumkarbid er et fargeløst kjemisk salt med formelen CaC₂. Smeltepunktet er omkring 2300 °C.

Kalsiumkarbid framstilles gjennom den endoterme reaksjonen mellom brent kalk (CaO) og koks (C), en prosess som ble oppdaget av kanadensarne T. L. Willson og J. T. Moorehead 1891.^[1]

CaO + 3C → CaC₂ + CO

Kalsiumkarbidets kjemiske struktur minner om koksaltets, der Na⁺-ionet byttes ut mot en Ca²⁺-jon og Cl^--ionet byttes ut mot C₂^2--ion.

[rediger] Industriell tilvirkning

Industriellt anvendes kalsiumkarbid ved framstilling av acetylen (C₂H₂), som siden anvendes ved gassveising. Reaksjonen som oppstår når kalsiumkarbid kommer i kontakt med vann er kraftig eksoterm.

CaC₂ + 2H₂O → C₂H₂ + Ca(OH)₂

Kalsiumkarbid tilvirkes i store mengder, 1982 var den totale verdensproduksjonen 6,4 millioner tonn og utvinnes blant annet ved kracking av hydrokarboner og fås som biprodukt ved fremstilling av etylen. En annan industriell tillempning av kalsiumkarbid er fiksering av nitrogenet i luften og så dannes stoffet kalsiumcyanamid, som anvendes som gjødsel.

CaC₂ + N₂ → CaCN₂ + C

[rediger] Anvendelse

Er brukt som brensel i karbidlamper.

Kalsiumkarbid kan kjøpes i enkelte farge/kjemi-forretninger der det kan anvendes mot sorkbekjempning i hager.

Kalsiumkarbids fremste anvendelsesområde er i stålindustrien der den anvendes for å rense stål fra svovelforbindelser og for tilvirkning av acetylengass til sveiseindustrien.

[rediger] Referanser