Willi Graf
| Willi Graf | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. jan. 1918[1][2] Euskirchen | ||
| Død | 12. okt. 1943[1][2] (25 år) München[3] | ||
| Beskjeftigelse | Militærlege, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Ludwig-Maximilians-Universität München Ludwigsgymnasium Saarbrücken (1937–) | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Friedhof St. Johann | ||
| Medlem av | Den hvite rose | ||
| Utmerkelser | Honorary doctorate of the Karlsruhe Institute of Technology (2006) | ||
Willi Graf (født 2. januar 1918 i Kuchenheim nær Euskirchen, henrettet 12. oktober 1943 i München) var medlem av motstandsgruppen Den hvite rose, som kjempet mot nasjonalsosialismen og den aggressive krigføringen i Tyskland under andre verdenskrig.
Han ble dømt til døden og henrettet av myndighetene i 1943.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Graf ble født i Kuchenheim. I 1922 flyttet familien til Saarbrücken, hvor faren drev en vinhandel. Han gikk på Ludwigsgymnasium, og elleve år gammel gikk han inn i Bund Neudeutschland. Dette var en katolsk organisasjon for unge menn, som etter nazistenes maktovertagelsen i 1933 ble forbudt.
I 1934 gikk Graf inn i Grauer Orden, en annen katolsk organisasjon som ble kjent for sin anti-nazi-retorikk. Også denne organisasjonen ble forbudt, og medlemmene gikk inn i en rekke mindre ungdomsgrupper.
Politisk aktivitet[rediger | rediger kilde]
Etter sin Abitur i 1937 utførte han Reichsarbeitsdienst i et halvt år, og begynte så sine medisinstudier. I 1938 ble han arrestert sammen med andre medlemmer av Grauer Orden. Graf ble stilt for retten i Mannheim for sine aktiviteter i en forbudt organisasjon. Det dreide seg om deltagelse på ekskursjoner, campingturer og møter. Tiltalen ble etterhvert frafalt i forbindelse med et generelt amnesti for å feire Anschluss. Han hadde da sittet tre uker i varetekt.
Fra 1940 til 1942 var han som sanitetssoldat utplassert flere steder i Europa.
Den hvite Rose[rediger | rediger kilde]
I 1942 kom han som medlem av andre studentkompani i München i kontakt med medlemmer av Den hvite rose, og han ble et av kjernemedlemmene.
Den 18. februar 1943 ble han sammen med sin søster Anneliese arrestert i München. Mens Hans og Sophie Scholl og Christoph Probst, som ble arrestert samme dag, ble henrettet allerede 22. februar, hadde man ikke like sterke bevis mot Graf. Men den 19. april 1943 ble han dømt til døden av Volksgerichtshof. Anklagen var høyforræderi, svekkelse av troppenes moral og fremme av fiendens sak. Den 12. oktober 1943 ble han henrettet ved giljotinering i Stadelheimfengselet i München. I løpet av flere måneder med forhør hos Gestapo hadde han ikke angitt andre medlemmer.
Graf ble gravlagt på St. Johann-gravlunden i Saarbrücken. Syv skoler i Tyskland er oppkalt etter ham, blant dem Willi-Graf-Gymnasium i München. Det er også et studenthjem i München som bærer hans navn. I 2003 ble han posthumt utnevnt til æresborger av Saarbrücken.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 31860609, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Inge Aicher-Scholl: Die Weiße Rose. Fischer Verlag, ISBN 3-596-11802-6.
- Tatjana Blaha: Willi Graf und die weiße Rose. Eine Rezeptionsgeschichte. Saur, München 2003, ISBN 3-598-11654-3.
- „Weitertragen“. Studien zur „Weißen Rose“. Festschrift für Anneliese Knoop-Graf zum 80. Geburtstag. Herausgegeben von Michael Kißener und Bernhard Schäfers; UVK: Konstanz 2001, ISBN 3-87940-727-4.
- Hans-Josef Gebel: Konsequent – von der Schulbank bis zum Schafott. In: Gedenkschrift zum 50. Jahrestag der Hinrichtung des Saarbrücker Widerstandskämpfer Willi Graf. Stadtverwaltung, Saarbrücken, S. 28–37.
- Hans-Josef Gebel: Willi Graf, ein Lebensbild. Zum 40. Jahrestag seiner Hinrichtung am 12. Oktober 1943. In: Zeitschrift für die Geschichte der Saargegend. Jg. 31 (1983).
- Peter Goergen: Willi Graf. Ein Weg in den Widerstand. Röhrig Universitätsverlag, St. Ingbert 2009, ISBN 978-3-86110-458-2.
- Theo Heinrichs: Willi Graf, Mitglied der Widerstandsgruppe „Weiße Rose“. In: Gerg G. Koenig (Hrsg.): Cuchenheim 1084–1984. Euskirchen 1984, S. 153–163.
- Anneliese Knoop-Graf, Inge Jens (Hrsg.): Willi Graf. Briefe und Aufzeichnungen. Fischer, Frankfurt/M. 1994, ISBN 3-596-12367-4.
- Helmut Moll (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz), Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts, 6., erweiterte und neu strukturierte Auflage Paderborn u.a. 2015, ISBN 978-3-506-78080-5, Band I, S. 486–489.
- Franz Josef Schäfer: Willi Graf und der Graue Orden. Jugendliche zwischen Kreuz und Hakenkreuz. Röhrig Universitätsverlag, St. Ingbert 2017, ISBN 978-3-86110-618-0.
- Franz Josef Schäfer: Als die Weiße Rose zu blühen begann, Die Schulzeit von Willi Graf am Saarbrücker Ludwigsgymnasium, in: Saargeschichten, Heft 4, 2017, Nr. 49, S. 18–22.
- Klaus Vielhaber u. a. (Hrsg.): Gewalt und Gewissen. Willi Graf und die „Weiße Rose“. Eine Dokumentation. Herder, Freiburg/B. 1964.
- Hildegard Vieregg u. a. (Hrsg.): Willi Grafs Jugend im Nationalsozialismus im Spiegel von Briefen. Gruppe Willi Graf im Bund Neudeutschland. München 1984.
- Klaus Vielhaber: Willi Graf. Von den Wurzeln der „Weißen Rose.“ In: Hirschberg. Jg. 10 (1983).