Vickers Viking
| Vickers Viking | |||
|---|---|---|---|
 En Royal Air Force Vickers Viking V | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Amfibiefly | ||
| Produsent | Vickers Limited | ||
| Første flyvning | 1919 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | RAF RCAF | ||
| Antall produsert | 32 | ||
Vickers Viking var et britisk enmotors amfibiefly konstruert for militært bruk kort tid etter første verdenskrig. Senere versjoner av flyet var kjent som Vickers 6 og Vickers Vanellus.
Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]
Forskning på Vickers første amfibiefly begynte i desember 1918 med test av alternative skrog i en eksperimentell tank ved St Albans i Hertfordshire, England. En prototype registrert G- EAOV var en kabin biplan med en skyvepropell drevet av en Rolls-Royce Falcon vannkjølt V12-motor. Sir John Alcock døde da han tok dette flyet til Paris Air Show 18. desember 1919, mens han forsøkte å lande nær Rouen, Normandie i tett tåke.[1][2]
Det neste eksemplar, G-EASC, kjent som Viking II, hadde større vingespenn og en 360 hk Rolls-Royce Eagle VIII motor. Viking III, fløyet av Captain Stan Cockerell vant første premie i amfibieklassen i Air Ministrys konkurranse holdt i september og oktober 1920.
Forbedrede utgaver[rediger | rediger kilde]
Viking IV hadde i tillegg en bredere cabin over skroget, en fot bredere, et eksemplar, G-EBBZ som Ross Smith og J. M. Bennett (partnere i 1919 England to Australia flight) omkom 13. april 1922, like utenfor Brooklands nær Weybridge i Surrey. De fleste av disse Mark IV Viking hadde en Napier Lion motor.[3]
Den neste versjon var Viking V. To ble bygget for RAF for tjeneste i Irak.
Neste utvikling var en ny vinge og en (340 kW) Napier Lion motor Viking VI (Vickers betegnelseType 78, men kjent som Vulture I. En annen med Rolls-Royce Eagle IX 360 hkType 95 Vulture II. Begge Vultures ble brukt for et Jorden rundtforsøk i 1924 etter at Eagle-motoren på Vulture II ble byttet ut med Lion. Registrert som G-EBHO satte den første avsted fra Calshot 25. mars 1924, den andre ble skipet som reserve til Tokyo. Etter mekaniske problemer havarerte G- EBHO ved Aykab i Burma, hvor den ble erstattet med G-EBGO 25. juni. Den møtte sterk tåke på den russiske siden av Beringstredet. G-EBGO havarerte, men Vickers reddet store deler av vraket.
Viking Mark VII ("Type 83" etter Vickers nummerering) var en videreutvikling av Vulture, et treseters åpen-førerkabin speidefly, bygget etter Air Ministry spesifikasjoner 46/22. Den ble tatt i bruk under navnet Vanelius da den ble tatt for evaluering hos RAF mot Supermarine Seagull.
Operativ historie[rediger | rediger kilde]
Det siste Viking amfibiefly ble bygget i løpet av 1923, men navnet ble brukt på nytt for en tomotors VC.1 Viking passasjerfly 22 år senere. Den ble også brukt under navnet Valetta hos RAF og i andre flyvåpen. Noen Viking amfibiefly ble bygget av Canadian Vickers Limited, et datterselskap i Montreal som ikke hadde noen tidligere erfaring i å bygge fly. Denne oppgaven med Viking førte til en fremtidig linje med flybåter. Den startet med Canadian Vickers Vendette som lånte sterkt fra tidligere konstruksjoner.[4]
Ingen Viking overlever i dag selv om en fullskala replika bygget for filmen The People That Time Forgot (1977) er utstilt på Brooklands Museum i Surrey.
Operatører[rediger | rediger kilde]
- Argentine Air Force
- Argentine Naval Aviation - fire Type 84 (Viking IV) levert i 1923.
- River Plate Aviation Company - to Type 73 (Viking IV) l3vert i 1923.
- Laurentide Air Services - En Type 69 (Viking IV) levert i 1922.
- Royal Canadian Air Force - to Type 85 (Viking IV) levert i 1923 etterfulgt av seks bygget i Canada av Canadian Vickers i Montreal.[5]
- French Navy - En Type 54 (Viking IV) levert i 1921 med sivil merking.
- Imperial Japanese Navy - to Type 58 (Viking IV) levert i 1921.
- Royal Netherlands East Indies Army Air Force - Åtte Type 55 (Viking IV) levert i 1922 ettrrfulgt av to erstatninger i 1923.
- En Type 64 (Viking IV) bestilt av Russian Trade Delegation, levert i 1922.
- Royal Air Force - to Type 59 (Viking V) levert i 1922 for utprøving under tropiske forhold ved No. 70 Squadron RAF.
- United States Navy - et fly kjøpt av US Navy i 1921.
- En Type 58 (Viking IV) ble levert til amerikanske myndigheter i 1923.
Spesifikasjoner (Viking IV)[rediger | rediger kilde]
- Besetning = En pilot
- Kapsitet = 3 passasjerer
- Lengde = 10,42 m
- Vingespenn = 15,24 m
- Høyde = 4,27 m
- Vingeareal = 59,0 m²
- Vekt, tom = 1 836 kg
- Vekt, lastet 2 632 kg
- Max take vekt =
- Motor =Napier Lion,12 sylindret væskekjølt W-motor, 450 hk82´km/h
- Marsjfart = 147 km/t
- Rekkevidde 1 489 km =
- Flytid = 4 timer, 45 minutter
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Andrews, C.F. and E.B. Morgan. Vickers Aircraft since 1908. London: Putnam, 1988. ISBN 0-85177-815-1.
- London, Peter. British Flying Boats. Stroud, UK: Sutton Publishing, 2003. ISBN 0-7509-2695-3.
- Milberry, Larry. Aviation in Canada. Toronto: McGraw-Hill Ryerson Ltd., 1979. ISBN 0-07-082778-8.
- Molson, Ken M. and Harold A. Taylor. Canadian Aircraft Since 1909. Stittsville, Ontario: Canada's Wings, Inc., 1982. ISBN 0-920002-11-0.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Vickers Viking amphibian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons