Luftfartsulykker og -hendelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Luftfartsulykke under flyoppvisning, en amerikansk flyver skyter seg ut da flyet er i ferd med å styrte. Flyveren overlevde og fikk kun skrammer, ingen skadet ellers, men flyet totalhavarerte.

Med luftfartsulykke menes ulykker med alle typer luftfartøy. Ofte brukes flyulykke som synonym, selv om dette strengt tatt kun gjelder ulykker med fly. Når det nesten skjer en ulykke kalles dette ofte nestenulykke eller nærulykke.

Offisiell begrepsbruk[rediger | rediger kilde]

Luftfartsulykke er definert i norske forskrifter på samme måte som i ICAO Annex 13:

En uønsket begivenhet som inntreffer i forbindelse med bruken av et luftfartøy fra det tidspunkt en person går ombord i fartøyet med flyging som formål, til alle har forlatt fartøyet, såfremt:
a) Noen avgår ved døden eller kommer alvorlig til skade som følge av:
- å være i luftfartøyet, eller
- ved direkte berøring med en del av luftfartøyet, herunder deler som er løsnet fra det, eller
- å være direkte utsatt for virkninger av eksosstrøm fra motor(er), og/eller luftstrøm fra propell(er) og rotor(er) med mindre dødsfallet eller skaden skyldes naturlige årsaker, er selvpåført eller påført av andre personer, eller er påført en blindpassasjer som har gjemt seg på et sted som normalt ikke er tilgjengelig for passasjerer eller besetning; eller
b) Luftfartøyet blir påført skader eller strukturelle feil som i betydelig grad nedsetter strukturens styrke eller fartøyets yteevne eller flygeegenskaper, og som normalt nødvendiggjør en større reparasjon eller utskifting av angjeldende del/komponent. Unntatt er motorsvikt eller -skade, såfremt skaden er begrenset til motoren, dens deksler eller tilbehør. Unntatt er videre skade begrenset til propeller, vingespisser, antenner, dekk, bremser, glatt kledning, små bulker eller hull i fartøyets kledning; eller
c) Fartøyet er savnet eller fullstendig utilgjengelig

I denne sammenheng defineres Alvorlig skade som:

En skade som en person har pådratt seg i forbindelse med en ulykke og som:
a) krever innleggelse på sykehus innen 7 dager etter at skaden ble pådratt og har varighet mer enn 48 timer, eller
b) resulterer i brudd i et hvilket som helst ben (unntatt enkle benbrudd i fingre, tær eller nese), eller
c) omfatter sår som medfører alvorlig blødning, nerve-, muskel- eller seneskade, eller
d) omfatter skade på et hvilket som helst indre organ, eller
e) omfatter andre- eller tredjegrads forbrenning, eller hvilken som helst forbrenning som dekker mer enn 5 prosent av kroppens overflate, eller
f) omfatter bekreftet kontakt med smittefarlige stoffer eller stoffer som avgir skadelig stråling.

Mindre alvorlige hendelser klassifiseres som:

Alvorlig luftfartshendelse, ofte kalt nestenulykke:

En uønsket begivenhet der omstendighetene tilsier at det nesten inntraff en ulykke.

Luftfartshendelse:

En uønsket begivenhet i forbindelse med bruken av et luftfartøy som ikke er en ulykke, men som har eller vil kunne ha ugunstig innvirkning på sikkerheten ved luftfartsoperasjoner.

Lufttrafikkhendelse

En trafikkrelatert luftfartshendelse som for eksempel en nærpassering («aircraft proximity »), alvorlige vanskeligheter som oppstår fordi artøysjefen eller lufttrafikktjenesten unnlater å følge gjeldende fremgangsmåte eller avviker fra gjeldende («procedure») samt alvorlige vanskeligheter forårsaket av mangler eller feil ved bakkeinstallasjon eller hjelpemiddel («facility»).

Behandling av luftfartsulykker[rediger | rediger kilde]

Når det skjer en luftfarsulykke eller luftfartshendelse har de statene som har underskrevet Chicago konvensjonen forpliktet seg til å undersøke den i henhold til Annex 13 Aircraft Accident and Incident Investigation. Denne gir retningslinjer for hvordan undersøkelsen bør gjennomføres, hvordan samarbeidet bør skje dersom flere land er involvert, hvordan de involverte og informasjon bør behandles etc.

Annex 13 sier at alle land skal ha en uavhengig undersøkelsesmyndighet for å undersøke luftfartsulykker og -hendelser. I Norge er det Statens havarikommisjon for transport (Havarikommisjonen) som er den uavhengige undersøkelsemyndigheten.

Varsling og rapportering i Norge[rediger | rediger kilde]

Når det har skjedd en ulykke er fartøysjefen eller andre involverte pålagt straks å varsle lufttrafikktjenesten, politiet eller hovedredningssentralen om det som har skjedd, og gi nødvendig informasjon om det som har skjedd. Disse etatene varsler videre til SHT. Når det har skjedd en alvorlig luftfartshendelse skal fartøysjefen eller andre involverte straks varsle direkte til Havarikommisjonen.

Disse varslene er grunnlag for Havarikommisjonen til å vurdere om de skal rykke ut tile ulykkesstedet for å starte undersøkelsen der.

Fartøysjef eller andre involverte skal sende inn en rapport om det som har skjedd til Luftfartstilsynet (LT) og Havarikommisjonen innen 72 timer etter at ulykken eller den alvorlige hendelsen har skjedd. Denne rapporten er grunnlaget for at LT kan melde dette inn i en felleseuropeisk database og for at Havarikommisjonen kan starte sin undersøkelse av saken.

Undersøkelse av luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser i Norge[rediger | rediger kilde]

Havarikommisjonen har undersøkelseplikt for alle luftfartsulykker og alvorlige luftfartshendelser som skjer i Norge. Det er årlig ca. 25-30 slike tilfeller. Havarikommisjonen foretar en undersøkelse i hver sak og skriver en rapport som viser hva havarikommisjonen mener har skjedd, hvordan de analyserer de fakta som er funnet og ender med en konklusjon om undersøkelsesresultater og signifikante undersøkelsesresultater som viser de faktorerene havarikommisjonen hadde mest betydning for at det ble en ulykke eller alvorlig hendelse. Havarikommisjonen bruker generelt ikke begrep som "årsaken(e) til ulykken var ... En rapport kan så inneholde en eller flere sikkerhetstilrådinger som påpeker sikkerhetsproblemer som er funnet i undersøkelsen. Tilrpdingene er rettet som en anbefaling til en aktør luftfartssystemet, Havarikommisjonen har ikke myndighet til å pålegge noen å gjøre noe.

Ulykkesstatistikk[rediger | rediger kilde]

Luftfartsulykker med passasjerfly i verden[rediger | rediger kilde]

Statistikk over flyulykker med dødelig utgang i verdens trafikkfly:

År Antall ulykker
med dødelig utgang
Antall
dødsfall
2011 32 515
2010 26 817
2009 28 749
2008 34 583
2007 25 744
2006 27 863
2005 34 1 050
2004 28 446
2003 27 702
2002 40 1 022
2001 33 778
2000 37 1 101
1999 48 730
1998 46 1 244
1997 51 1 306

Luftfartsulykker i Norge[rediger | rediger kilde]

Luftfartstilsynet skal føre statistikk over sikkerheten i norsk luftfart.

Statistikk over luftfartsulykker i Norge: (Tallene for 2012 er foreløpige og viser kun dødsulykkene. Generelt er det noe usikkerhet knyttet til tallene pga mangelfulle og ikke samsvarende offisielle oversikter. Luftfartstilsynet synes i liten grad å rapportere ulykker med utenlandskregistrerte luftfartøy i Norge. Disse bør legges til her så langt en har kjennskap til dem.)

År Antall dødsulykker
ruteflyging
Antall andre ulykker
ruteflyging
Antall dødsulykker
annen ervervsmessig
Antall andre ulykker
annen ervervsmessig
Antall dødsulykker
klubb og privat
Antall andre ulykker
klubb og privat
Antall dødsulykker
til sammen
Antall andre ulykker
til sammen
Antall ulykker
til sammen
Antall omkomne
til sammen
2012 1 1 5
2011 0 1 1 2 0 12 1 15 16 5
2010 0 2 1 1 1 12 2 15 17 5
2009 0 1 1 4 0 9 1 14 15 1
2008 0 1 2 5 1 8 3 14 17 7
2007 0 3 0 1 0 10 0 14 14 0
2006 0 1 1 4 0 7 1 12 13 2
2005 0 1 1 5 1 6 2 12 14 3
2004 0 0 0 5 0 9 0 14 14 0
2003 0 2 0 4 2 14 2 20 22 3
2002 0 0 0 8 1 11 1 19 20 2
2001 0 2 0 3 1 14 1 19 20 3
2000 0 2 1 4 0 16 1 22 23 1
1999 0 1 1 4 1 8 2 13 15 3
1998 0 0 3 3 0 7 3 10 13 7
1997 0 1 1 7 2 11 3 19 22 14
1996 0 0 2 2 0 8 1 10 11 145
1995 0 2 1 3 2 12 3 17 20 8
1994 0 0 1 3 2 18 3 21 24 4
1993 1 0 5 3 0 15 6 18 24 15
1992 0 1 0 3 1 11 1 15 16 4
1991 0 0 3 6 0 19 3 25 28 8
1990 1 1 3 10 0 19 4 30 34 20

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]