Heterozygot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En celle eller organisme er heterozygot når den har to ulike varianter (alleler) av et gen i samme posisjon (locus) på to homologe kromosomer. Dette er det motsatte av homozygot, der to gener i en gitt posisjon på hvert kromosom i et par er like.

Begrepet er brukt innen genetikken, og er viktig for å forstå hvorfor noen egenskaper synes å gå videre fra en generasjon til en annen, mens andre synes å forsvinne eller «hoppe over» en generasjon.

Gener er enten dominante (ofte benevnt med stor bokstav, G) eller recessive (ofte benevnt med liten bokstav, 'g'). Dominante er egenskaper/gener som blir uttrykt så lenge de er å finne på minst ett av kromosomene i et homologt par. Dette skrives som 'Gg', 'gG' eller GG. Recessive må være til stede på begge kromosomene i et par(skrevet som 'gg') for å bli uttrykt (dvs bli en del av organismens/cellens fenotype).

Dersom en celle er homozygot for et gitt egenskap/gen, har den 'G ' eller 'g' på begge kromosomene i et kromosompar. Om genet er recessivt eller dominant har dermed ingen betydning. I en heterozygot situasjon har paret enten Gg eller gG, og dominans avgjør hvilket gen som uttrykkes.