Gråspurv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gråspurv
Gråspurv
Vitenskapelig(e)
navn
:
Passer domesticus
Carl von Linné, 1758
Norsk(e) navn: gråspurv
Hører til: spurvefamilien,
spurvefugler,
moderne fugler
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for gråspurv

Gråspurv (vitenskapelig navn Passer domesticus) er en fugl i spurvefamilien. Gråspurven er hjemmehørende i Europa, Asia og Nord-Afrika, men har også blitt innført, eller spredt seg, ved hjelp av mennesker til Amerika, Afrika og Australia, og er i dag verdens mest spredte fugl. Verdens populasjonen er i dag omlag 500 millioner individer. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, og de blir ofte forvekslet. Pilfinken kan imidlertid lett holdes adskilt fra gråspurven ved at den har en svart flekk på grått kinn (begge kjønn like).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Gråspurven er en kraftig og litt lubben spurv. Den er noe større enn den nært beslektede pilfinken. Gråspurven utstår særlig av sitt store hode og det kraftige, kjegleformede nebbet. Gråspurven er omlag 14 - 16 cm fra nebb til stjert. Vingene er 71 - 82 millimeter lange og vingespennet er 21 - 26 cm. Fuglen veier rundt 25 - 40 gram. Hanner og hunner er like store, men fjærdrakten er svært forskjellig, i motsetning til hos pilfinken. Gråspurvhannen har mye større kontraster enn hunnen. Den voksne hannen har grå isse, sjokoladebrun nakke og hodesider, svart eller mørkegrå strupe samt svart hakelapp som strekker seg ned på øvre del av brystet. På høsten, etter rugingen, er hakelappen dekket av lyse fjær og den helsvarte hakelappen kommer ikke fram før på vårkanten på grunn av slitasje på fjærene. Kinnene og undersiden er grå til hvitaktig, avhengig av underarten (se bilde), mens toppen er brun med langsgående mørke striper. Om vinteren har den tydelig blekere fjærdrakt og betydelig mindre svart på brystet.

Gråspurv hann
Gråspurv hunn
Eldre unge
Passer domesticus domesticus

Hunnen er farget i rustbrun og lyst grått med med beigegrått bryst og gråbrunt hode, og mangler hannens brune nakke og svarte strupeflekk. Oversiden er lys gråbrun, ryggen stripet i svartbrunt og gulbrunt. Det gråbrune hodet har en tydelig lys strek fra øynene og bak. Nebbet er gulaktig, men skifter farge til svartgrå under hekkingstiden.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Gråspurven er en svært vanlig fugl, som ofte samles i flokker i busker. Fuglene er svært selskapelige, og er generelt uredde for mennesker, men samtidig vaktsomme.

Den er meget tilpasningsdyktig når det gjelder å skaffe seg mat. Den kan spise matrester fra mennesker, men den spiser også knopper, blomster og bær. Om vinteren er den en hyppig gjest på fuglebrettet.

Hekking[rediger | rediger kilde]

Gråspurven hekker i nærheten av mennesker. Reiret plasseres ofte under takskjegg, loftsrom, hull i vegger eller på låver. Den kan også bygge i forlatte svarttrostreder, eller kaste ut en taksvale fra redet sitt. Den legger 3 – 7 egg, og det er vanlig med 2 – 4 kull. Under gode forhold har man observert at gråspurven legger opptil 7 kull. Etter 11 – 14 dager kommer ungene ut av eggene, og de forlater redet etter 14 – 16 dager.

Flygemønster[rediger | rediger kilde]

Spurven flyr raskt og rett, relativt lavt og vanligvis bare fra oppgjøret til et tre eller busk. De kan da oppnå hastigheter på opptil 60kmh. Distanseflygingen er bølgeformet med et fallende glidemønster. Flukten har likevel mindre opp- og nedturer enn andre spurvefugler.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Passer domesticus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Passer domesticus – detaljert artsinformasjon