Ofikleide

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ofikleide

Ofikleide er en familie musikkinstrumenter i messingblåserfamilien, og betegner de største medlemmene i familien av klaffe-horn, utviklet og patentert av Jean Hiliaire Asté i 1821. Ofikleiden har fasong som en fagott.

Navnet ofikleide betyr serpent med klaffer, og instrumentet ble da også utviklet som en forbedring av serpenten. Serpenten var vanskelig å spille rent, og hadde en ullen klang. Tonehullene var plassert der man lettest kunne nå dem, istedenfor hvor det var best akustisk sett. Asté laget røret av metall, i motsetning til serpenten som var i tre, og han plasserte ni tonehull i korrekt posisjon, og brukte store klaffer til å dekke dem. Nyere instrumenter har dog vanligvis 11 eller 12. Noen sene modeller ble laget med ventiler; en hadde tre ventiler og var dermed essensielt en primitiv tuba, og en hadde en ventil og 5 klaffer.

Da tubaen gjorde sitt inntog midt på 1800-tallet tok den raskt over for ofikleiden, men instrumentet blir fortsatt brukt av og til for å spille musikk skrevet for det.

Ofikleidefamilien[rediger | rediger kilde]

  • Altofikleide (i F eller Ess)
  • Bassofikleide (i C, B eller Ass)
  • Kontrabassofikleide (i Ess)

Musikk for ofikleide[rediger | rediger kilde]

  • Auber: La Muette de Portici
  • Berlioz: The Damnation of Faust, Benvenuto Cellini, Fantastic Symphony, The Trojans
  • Mendelssohn: Elias, En midtsommernatts drøm, Atthalia
  • Meyerbeer: l'Africaine, Les Huguenots, Robert le Diable
  • Schumann: Paradies und die Peri
  • Spontini: Olimpie
  • Wagner: Rienzi, Liebestrank der Apostel, Rule Britannia, Der Fliegende Holländer

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]