Helikon (blåseinstrument)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fransk militærkorps
Helikon

Helikon (fra gresk helix, «spiral»/«buktning») er et messingblåseinstrument, en variant av tubaen, som ofte brukes av musikkorps ved marsjering.

Instrumentet ble først tatt i bruk i Russland og Østerrike omkring 1850. Sousafonen har i stor grad tatt over for helikonen, men instrumentet er fremdeles populært i Sentral- og Øst-Europa.

Helikonen skiller seg fra tubaen ved at røret går i en kveil omkring tubaisten, og hviler på tubaistens skulder. Den har også en trangere boring og mindre sjallstykke. Likesom tubaen har den konisk rør og kan variere mellom rotorventil og stempelventil.

Helikon er, som tubaen og sin etterkommer sousafonen, i utgangspunktet et bassinstrument, men det tyske merket Melton har tatt utgangspunkt i Červený Imperial BB-flat Contrabass Helicon, og ut fra de akustiske målene på dette har de konstruert en rekke ulike helikon-størrelser:

  • Sopran i Eb
  • Alt i Bb
  • Tenor i Eb
  • Baryton i Bb
  • Bass i F
  • Kontrabass i Bb

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

DigitaltMuseum: Søk: 'helikon'.